(Sak 2008/345)
Saken gjaldt hvorvidt en markedsføringsutgift som den norske importøren betalte til eksportøren i Danmark, skulle legges til prisen for varene. Etter det som fremkom gjennom undersøkelsen av saken, konkluderte ombudsmannen med at det for årene 2001 og 2002 – da avgiften rent faktisk ikke ble innbetalt selgeren i Danmark – ikke var rettslig grunnlag for å medta markedsføringsavgiften i verdigrunnlaget for varene. Toll- og avgiftsdirektoratet ble derfor bedt om å vurdere denne siden av vedtaket på nytt. Etter en fornyet vurdering opphevet direktoratet etterberegningen for årene 2001 og 2002, og tilleggsavgiften ble halvert.
(Sak 2008/2300)
Saken gjaldt statens erstatningsansvar for ugyldige vedtak. Spørsmålet kom opp i forbindelse med krav om erstatning etter omgjøring av vedtak om ileggelse av merverdiavgift, tilleggsavgift og renter for bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge. Toll- og avgiftsdirektoratet fant at A likevel oppfylte midlertidigforskriftens vilkår om familiemessig tilknytning til utlandet da det måtte sees hen til avstanden mellom Norge og landet der familien var bosatt, besøkenes regularitet og varighet. Ombudsmannen kom til at tollregionens vedtak ikke kunne anses å skyldes unnskyldelig rettsvillfarelse og at staten derfor ble erstatningsansvarlig for påregnelig økonomisk tap som A ble påført som følge av tollregionens ugyldige vedtak.
Etter en ny vurdering av saken tok Toll- og avgiftsdirektoratet ombudsmannens uttalelse til følge, og fant at det forelå ansvarsgrunnlag.
(Sak 2007/1461)
Toll- og avgiftsdirektoratet godkjente kun tre liggeplasser (og sitteplasser) i campingbilen som A og hans samboer hadde importert fra utlandet, ved vurderingen av avgiftsgruppe for engangsavgift.
Etter en gjennomgang av saken, anbefalte ombudsmannen toll- og avgiftsmyndighetene å behandle saken på nytt med sikte på å fastsette fire liggeplasser (og sitteplasser) i campingbilen.
Toll- og avgiftsdirektoratet vurderte etter dette vedtaket om fastsettelse av liggeplasser på nytt, og kom i tråd med ombudsmannens anbefaling til at campingbilen kunne tillates registrert med fire liggeplasser (og sitteplasser).
(Sak 2006/743)
Saken gjaldt spørsmålet om et vedtak om etterberegning av toll, engangsavgift og merverdiavgift m.m. var foreldet etter tolloven 10. juni 1966 nr. 5 § 58 annet ledd første punktum. Det følger av denne bestemmelsen at fristen for å fremsette krav, der det ved uaktsomhet eller forsett hos vareeieren eller noen som representerer ham er gitt uriktige opplysninger eller dersom varen er innført uten at fortolling har funnet sted, er tre år fra det tidspunkt tollvesenet «oppdaget feilen». Toll- og avgiftsdirektoratet hadde lagt til grunn at feilen normalt først er oppdaget når varsel om etterberegning er sendt og tilsvar til varselet er mottatt, eventuelt at fristen for å svare på varselet også er gått ut. Klageren mente feilen var oppdaget allerede på det tidspunktet tollvesenet hadde tilstrekkelig informasjon til at det skjønte at noe var feil ved fortollingen og at vedtaket/kravet fra Oslo og Akershus tolldistrikt i denne saken var foreldet.
Etter å ha undersøkt saken, uttalte ombudsmannen at han ikke hadde funnet holdepunkter for at han kunne rette avgjørende rettslige innvendinger til den rettsoppfatning Toll- og avgiftsdirektoratet har lagt til grunn med hensyn til foreldelsesspørsmålet. Det ble uttalt at bestemmelsen må tolkes ut fra formålene, det vil si hensynene til forutberegnelighet, innrettelse og til å kunne anse et forhold som avsluttet, opp og avgjort. Formålene måtte sees i lys av den utvikling som har vært og den ordning som i dag gjelder ved tolldeklarering. I lys av manglende holdepunkter for noe annet, tilsa rettstekniske hensyn at det må legges til grunn at feilen er «oppdaget» på et tidspunkt som gir notoritet og derved mulighet for kontroll og etterprøving. Dette vil i alminnelighet være på tidspunktet for at varsel om etterberegning og eventuelt tilleggsavgift sendes vareeieren.
|
Sivilombodsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarleg Liv Jakobsen Føyn |
|