24. januar 2012 (sak 2011/871)
Saken omhandlet spørsmålet om hvilket krav til bevisets styrke som gjaldt ved ileggelse av 50 prosent tilleggsavgift. Skattekontoret hadde ilagt tilleggsavgift med høy sats under henvisning til at det var «klar sannsynlighetsovervekt» for at den avgiftspliktige hadde opptrådt forsettlig da han krevde tilbakebetalt et beløp han ikke hadde rett til.
På bakgrunn av de nye reglene i ligningsloven med hensyn til ileggelse av skjerpet tilleggsskatt, alminnelige bevisregler samt uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2 mente ombudsmannen at det var det straffeprosessuelle beviskravet «bevist ut over enhver rimelig tvil» som måtte gjelde når avgiftsmyndighetene la et så vidt belastende faktum til grunn som i dette tilfellet. Det ble derfor bedt om at saken ble vurdert på nytt.
15. april 2010 (Sak 2008/2261)
Saken gjaldt hvordan tilleggsavgiften skulle beregnes i et tilfelle der selskap A feilaktig hadde fradragsført inngående merverdiavgift for tidlig – dvs. før det egentlig forelå fradragsrett – og feilen ble oppdaget av avgiftsmyndighetene gjennom et bokettersyn før selskapet hadde hatt anledning til selv å rette opp feilen uoppfordret.
Ombudsmannen kom til at det var galt av avgiftsmyndighetene automatisk å beregne tilleggsavgiften på grunnlag av hele beløpet som feilaktig var ført til fradrag, og at det isteden ville samsvare best med uskyldpresumsjonen i EMK og alminnelige forholdsmessighetsbetraktninger å gi selskapet adgang til å sannsynliggjøre at feilen i alle tilfeller ville ha blitt rettet, innen det ble besluttet om og i tilfelle på hvilket grunnlag tilleggsavgift skulle ilegges.
Saken ble forelagt Finansdepartementet, som fastholdt den opprinnelige vurderingen. Ombudsmannen besluttet deretter ikke å gå videre med saken.
|
Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarlig Liv Jakobsen Føyn |
|