LyttDu er her:
- Temakategorier
- Studiefinansiering
-
Sak om studiestøtte til utdanning i utlandet – tolkning av forskrift
23. juni 2011 (Sak 2011/458)
Saken gjaldt forståelsen av reglene for utdanningsstøtte til utdanning i utlandet. Lånekassen mente at det aktuelle studieopplegget ikke tilfredsstilte kravet til at utdanningen må være lagt opp som fulltidsutdanning, da det fremkom at undervisningsopplegget var tilpasset studenter i full jobb, med forelesninger lagt til fredager og lørdager.
Ombudsmannen mente at Lånekassens klagenemnd la til grunn en for snever tolkning av vilkårene i utdanningsstøtteforskriften. Ved vurderingen av om utdanningen er lagt opp som fulltidsutdanning, må det gjøres en konkret vurdering av om det enkelte utdanningsopplegget innebærer at studenten studerer på fulltid, og herunder ses hen til om den samlede studiebelastningen tilsier at studenten studerer på fulltid. Lånekassen ble bedt om å behandle saken på nytt.
Lånekassen behandlet saken på nytt og tildelte støtte til utdanning i utlandet.
-
10. Lånekassens endring av praksis for tildeling av bostipend
2009/1349
Lånekassen hadde forskjellsbehandlet to elever på samme videregående skole, på forskjellige årstrinn, bosatt samme sted, som hadde søkt om bostipend for samme skoleår. Før skoleåret 2008/2009 hadde Lånekassen endret praksisen for beregning av reiseavstand mellom skolen og foreldrehjemmet. Eleven (B), som skulle begynne i 2. klasse, fikk innvilget bostipend på nytt, fordi det var innvilget forrige skoleår. Den andre eleven (A) fikk, på grunn av praksisendringen, ikke innvilget bostipend, da det var hans første skoleår på den skolen. Hensynet til forutberegnlighet gjorde seg etter Lånekassens syn ikke gjeldende i As sak, noe som forsvarte forskjellsbehandling av elevene.
Ombudsmannen var enig med Lånekassen i at A ikke hadde en rimelig forventning om også selv å få stipend. Det ble sett hen til at forvaltningen har anledning til å endre praksis med virkning fremover i tid og at endringen ble gjort i god tid før skoleåret var påbegynt. Forskjellsbehandlingen ble etter en konkret vurdering likevel funnet urimelig, på grunn av elevenes geografiske nærhet. I et lite lokalsamfunn, som det saken gjaldt, vil det normalt være tette bånd mellom innbyggerne, særlig blant elever som går på samme skole og derfor omgås hverandre til daglig. Forskjellsbehandling vil i slike tilfeller kunne oppleves urettferdig og urimelig.
Lånekassen ble bedt om å behandle saken på nytt. Den nye behandlingen medførte at A ble tildelt bostipend for skoleåret 2008/2009.
-
53. Bostipend - særskilt linje med lange skoledager på videregående skole
(Sak 2009/1328)
Lånekassen avslo søknad om bostipend til elev som gikk på rytterlinja på videregående skole. Eleven hevdet blant annet at det på grunn av skoledagenes lengde var nødvendig å bo ved lærestedet.
Ombudsmannen kom til at det var uklart hvilke utdanningsrettslige regler Lånekassen hadde lagt til grunn for sin vurdering av skoledagens lengde. Lånekassen ble bedt om å behandle saken på nytt.
Ved den nye behandlingen opprettholdt Lånekassen avslaget på søknaden om bostipend.
-
38. Bostipend – undervisning på kveldstid
(Sak 2007/1883)
Elev ved en videregående skole fikk avslag på søknad om bostipend, da Lånekassen mente at skolens organisering av undervisningen ikke kunne tilskrives mangel på lærekrefter. Den obligatoriske undervisningen var én dag i uken lagt til kveldstid, slik at det var umulig for eleven å rekke siste buss mellom skolen og hjemmet, og hun bodde derfor på skolens internat.
Ombudsmannen kom til at det var knyttet tvil til Lånekassens rettsanvendelse, og at vedtaket for øvrig fremsto som klart urimelig, jf. lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen 22. juni 1962 nr. 8 § 10 annet ledd. I nytt vedtak innvilget Lånekassen søknaden om bostipend.
-
39. Sak om språkstipend - tolkning av forskrift
(Sak 2007/1154)
Saken gjaldt tolkning av Lånekassens forskrift om tildeling av utdanningsstøtte punkt 8.1, der det fremgikk at for å få stipend til forberedende språkkurs, må kurset vare i «minst fire uker, med minimum 15 timer undervisning per uke».
Ombudsmannen godtok Lånekassens standpunkt om at ordet «uker» må forstås som hele uker, dvs. fra mandag i den første uken til fredag i den siste uken (eller tilsvarende). Han mente imidlertid at forskriften åpner for misforståelser som kan føre til at studenter velger språkkurs som ikke oppfyller kravene til varighet, og ba Lånekassen og Kunnskapsdepartementet om å vurdere hvordan forskriften på best mulig måte kan presiseres.
|
Sivilombodsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarleg Liv Jakobsen Føyn |
 Abonner på RSS |