You are here:
- Temakategorier
- Sosialhjelp
-
Refusjon i etterbetalte trygdeytelser
11. november 2010 (Sak 2009/2874)
Et sosialkontor krevet refusjon i etterbetalte trygdeytelser, for tidligere utbetalt sosialstønad. En del av etterbetalingen var ved en feil utbetalt til stønadsmottakeren, og det var spørsmål om han måtte tilbakebetale dette.
Ombudsmannen kom til at det er tvilsomt om det var adgang til å kreve tilbakebetaling eller refusjon i beløpet, og ba fylkesmannen om å behandle saken på nytt.
Fylkesmannen henvendte seg deretter til Trondheim kommune. Kommunen hadde allerede omgjort resterende utestående krav til bidrag, og vedtok å betale tilbake et mindre beløp som var betalt i refusjon. Fylkesmannen avsluttet på denne bakgrunn behandlingen av saken. Ombudsmannen tok dette til etterretning og fant ikke grunn til mer i saken.
-
41. Veiledende satser for stønad til livsopphold
(Sak 2007/911)
Foreningen Fattignorge m.fl. henvendte seg til ombudsmannen om grunnlaget for og måten beregningen av sosialhjelp skjer på. Søkelyset var særlig satt på de statlige og kommunale veiledende livsoppholdssatsene. Saken ble tatt opp med Arbeids- og inkluderingsdepartementet på generelt grunnlag.
Ombudsmannen understreket at det knytter seg viktige rettssikkerhetsmessige spørsmål til disse sakene. Svake punkter ved sosialhjelpsordningen ble påpekt, og departementet uttalte at disse vil bli fulgt opp.
-
42. Retten til midlertidig husvære etter sosialtjenesteloven
(Sak 2007/2342)
Etter anmodning fra Gatejuristen ble praktiseringen av sosialtjenesteloven § 4-5 om midlertidig husvære og § 10-1 om oppholdskommunens ansvar tatt opp med Oslo kommune på generelt grunnlag.
Undersøkelsen viste at Oslo kommune er enig i den rettslige forståelsen av de aktuelle bestemmelsene. Utfordringene er særlig knyttet til den praktiske gjennomføringen. Ombudsmannen påpekte at behandlingen av saker om retten til midlertidig husvære er viktig for den enkeltes rettssikkerhet og ba kommunen om å ha oppmerksomheten rettet mot sosialtjenestens praktisering av bestemmelsene.
-
51. Dekning av utgifter til behandling ved private rusinstitusjoner i utlandet
(Sak 2005/1823 og 2005/1837)
As foreldre krevde å få refundert utgifter de hadde pådratt seg i forbindelse med sønnens behandlingsopplegg mot rusavhengighet ved private institusjoner i utlandet. Institusjonsplassen ble formidlet gjennom kommunen, som hadde konkludert med at sønnen trengte behandling. Det var en forutsetning at foreldrene garanterte for oppholdet. Søknaden om refusjon, som ble sendt etter at rusreformen var iverksatt, ble avslått av helseforetaket og Helsetilsynet i fylket. Kommunen avslo også klagernes krav om dekning av utgiftene.
Ombudsmannen uttalte at kommunen ikke hadde overholdt plikten etter sosialtjenesteloven til å søke om institusjonsplass. Dette syntes likevel ikke å ha hatt avgjørende betydning for muligheten til å få offentlig støtte til behandlingen. Spørsmål om forskjellsbehandling ble drøftet. Selv om klagernes sønn hadde «rett til nødvendig helsehjelp» etter pasientrettighetsloven, ga ikke dette grunnlag for et krav om dekning av utgifter fra helseforetaket. På grunn av de spesielle omstendighetene i saken, oppfordret likevel ombudsmannen helseforetaket til å vurdere dekning av i alle fall en del av utgiftene. Helseforetaket tilbød deretter foreldrene delvis dekning.
Annual report
Annual report 2010
(PDF 1.0 MB)
All publications
|
Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarlig Liv Jakobsen Føyn |
 Abonner på RSS |