Don leat dás:
- Temakategorier
- Skatt og ligning
-
Skatt nords rutiner for oppfølging av klager på ligning mv
15. november 2011 (Sak 2011/2897)
Saken gjaldt Skatt nords oppfølging av to forskjellige klager fra en og samme skattyter. Den ene klagen gjaldt ligningen for 2008, den andre ligningen for 2009.
Skatt nord erkjente at skattekontorets oppfølging hadde sviktet i begge disse klagesakene, og forsikret at kontorets rutiner for registrering og oppfølging av klagesaker nå skulle gjennomgås og skjerpes. Ombudsmannen fant derfor å kunne la saken bero med den forklaring og beklagelse som var gitt.
-
Skatteetatens registrering av henvendelser sendt til etatens postboksadresser i Mo i Rana
20. oktober 2011 (Sak 2010/3063)
På generelt grunnlag ble Skattedirektoratet stilt spørsmål om Skatteetatens registrering av henvendelser sendt til etatens postboksadresser i Mo i Rana. Bakgrunnen for saken var klagesaker om manglende svar, der det ikke kunne sees at de ubesvarte brevene var registrert mottatt. Skattedirektoratet redegjorde for mulige årsaker til at brev sendt til postboksadressene ikke ble registrert mottatt. Da økt bruk av elektronisk kommunikasjon ville redusere risikoen for at henvendelser ble feilsendt til Mo i Rana, var det etter direktoratets oppfatning ikke behov for omfattende tiltak for å forhindre at det som ble antatt å være et lite antall brev kom bort.
Ombudsmannen fremhevet viktigheten av at henvendelser Skatteetaten mottok raskt ble journalført og registrert inn i saksbehandlingssystemene. Skattedirektoratets redegjørelser reiste spørsmål om feil i registreringen av mottatte henvendelser ble tatt tilstrekkelig alvorlig. Direktoratet ble derfor bedt om å vurdere om de praktiske rutinene for registrering av innkomne henvendelser til postboksadressene i Mo i Rana burde bli gjennomgått, og om å følge eventuelle fremtidige henvendelser om mangelfulle registreringer ordentlig opp.
-
Særfradrag for store sykdomsutgifter - lignings- og helsemyndighetenes aktivitetsplikt
18. oktober 2011 (Sak 2011/1171)
A fikk ikke særfradrag for utgifter til behandling av alkoholpsykose ved en privat behandlingsinstitusjon. Dette fordi Helsedirektoratet verken fant det tilstrekkelig dokumentert at det var søkt om behandling i det offentlige helsevesen eller at det dokumentert hvor lang ventetiden var i den offentlige helsetjenesten i As tilfelle.
Etter ombudsmannens syn må ligningsmyndighetene og helsemyndighetene generelt forholde seg til at deres aktivitetsplikt med hensyn til å få en sak om særfradrag for store sykdomsutgifter forsvarlig opplyst vil kunne avhenge av den enkelte skattyters forutsetning for å ta vare på relevant dokumentasjon.
Ombudsmannen kom til at Helsedirektoratet hadde forsømt sin aktivitetsplikt som klageorgan i saken til A
-
Særfradrag for store sykdomsutgifter - uegentlig forskjellsbehandling
3. oktober 2011 (Sak 2011/1963)
På vegne av A mente C at skatteklagenemndas avgjørelse av hennes krav om særfradrag for store sykdomsutgifter for inntektsåret 2007 var et utslag av forskjellsbehandling. C klaget derfor over at Skattedirektoratet hadde avslått As anmodning om å få overprøvet dette vedtaket av Riksskattenemnda.
Ombudsmannen kom til at Skattedirektoratets skjønnsutøvelse i forbindelse med vurderingen av As endringsanmodning ikke hadde vært beheftet med feil. Han fant heller ikke at avslaget på endringsanmodningen kunne betegnes som klart urimelig.
-
Klage på avvisning av anmodning om bindende forhåndsuttalelse i skattesak – forholdet til skatteavtaler
2. august 2010 (Sak 2009/2637)
En utenlandsboende skattyter med formue i Norge klaget til ombudsmannen over skattekontorets avvisning av en anmodning om bindende forhåndsuttalelse i en skattesak. Avvisningen var begrunnet i at forespørselen gjaldt forhold som måtte avgjøres etter skatteavtale. Under henvisning til praksis fra Skattedirektoratet fant ombudsmannen at en slik forståelse av regelverket var for streng. Skattekontoret burde kunne legge til grunn skattyters anførsel om at beskatningsretten etter skatteavtalen i dette tilfellet tilligger Norge, og avgi en bindende forhåndsuttalelse om de skattemessige virkningene av en eventuell realisasjon utelukkende basert på interne norske skatteregler.
Etter en fornyet vurdering av saken besluttet skattekontoret å avgi bindende forhåndsuttalelse.
-
69. Oppdatering på internett av skattelister publisert av pressen
(Sak 2009/531)
En klage til ombudsmannen ga inntrykk av at det for personlige skattytere kunne være vanskelig å vinne frem med en anmodning om retting av skattelisteopplysninger som var offentliggjort på Internett, men som viste seg å være feil når klage- eller endringssak hadde ført til at den ordinære ligningen ble satt til side. Ombudsmannen tok av eget tiltak dette spørsmålet opp med Skattedirektoratet på generelt grunnlag.
Ut fra de formålsbetraktninger som lå til grunn for offentliggjøringen av skattelistene, kom ombudsmannen til at det fremsto som en mulig mangel ved ligningsloven § 8-8 nr. 3 at bestemmelsen ikke hjemlet rett og plikt for skattemyndighetene til å pålegge pressen å respektere at brukstiden/publikasjonstiden for opplysningene i bestilt og mottatt skatteliste («utleggsliste») ville være utløpt straks det forelå en nyere versjon av samme skatteliste.
Finansdepartementet ble derfor bedt om å vurdere om det burde fremmes forslag om å gi hjemmel til skattemyndighetene i ligningsloven § 8-8 nr. 3 til å pålegge pressen å påse at de skattelister som pressen publiserer på Internett alltid er i samsvar med skattetatens sist oppdaterte versjon av de samme skattelistene.
-
67. Ettergivelse av restskatt - psykisk sykdom
(Sak 2007/2055)
A hadde flere ganger fått avslag på søknad om ettergivelse av restskatt. Skatteoppkreveren og skatteutvalget la til grunn at det ikke ville virke «særlig ubillig eller uforholdsmessig trykkende» å fastholde skattekravet.
Ombudsmannen mente det var klart urimelig ikke å ettergi skattekravet. På bakgrunn av de opplysningene som forelå da det ble søkt om ettergivelse, ville det vært nærliggende å legge vekt på As helsesituasjon. Den begrunnelse som var gitt i forbindelse med ombudsmannens undersøkelser kunne tyde på at As alvorlige psykiske sykdom ikke hadde blitt tilstrekkelig vektlagt i vurderingen av om skatten skulle ettergis. Ut fra As spesielle situasjon var verken konsekvenshensyn, likhetshensyn eller hensynet til ikke å svekke den alminnelige betalingsviljen for skattytere flest avgjørende innvendinger mot ettergivelse.
Etter en fornyet vurdering vedtok skatteutvalget å ettergi restskatten.
-
69. Beskatning av utenlandstillegg - ligningslovens endringsfrister når ombudsmannen har anbefalt at skattyters ligning bør behandles på nytt
(Sak 2007/642)
A som fra 2001 til 2004 var utenrikskorrespondent i [...] ble beskattet for utetilleggene han mottok fra sin arbeidsgiver, selv om utetilleggene var fastsatt i henhold til satsene i Utenriksdepartementets særavtale.
Da ombudsmannen tok saken opp med Skatt øst, ble det erkjent at skattleggingen av As utenlandstillegg bygget på uriktig lovanvendelse, men samtidig anført at treårsfristen for å ta ligningen av A opp til ny endring nå var oversittet. Etter ligningsloven § 9-6 nr. 5 d) gjelder ikke lovens endringsfrister når ombudsmannen, slik som i denne saken, uttaler at skattyters ligning bør tas opp til endring.
Etter ombudsmannens uttalelse fant Riksskattenemnda grunn til å overprøve vedtakene fra overligningsnemnda, og fastslo at de aktuelle utetilleggene måtte anses å være skattefrie.
-
71. Sak med utgangspunkt i de særskilte reglene om skattefradrag etter skattefunnordningen - ettergivelse av forsinkelsesgebyr
(Sak 2006/2174)
Skattefradragsordningen - Skattefunn - gir skattytere som driver virksomhet i Norge et fradrag i skatt på inntil 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter etter nærmere fastsatte regler. Hvis det fastsatte fradraget overstiger den utlignede skatten skal det overskytende beløpet utbetales ved avregningsoppgjøret etter skattebetalingsloven. Ordningen er hjemlet i skatteloven 26. mars 1999 nr. 16 § 16-40 med tilhørende forskrifter og administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge (tidligere SND).
Denne saken hadde sitt utgangspunkt i Skattefunnordningen. A mente selskapet han var styreformann i og daglig leder for var blitt «grovt villedet og feilinformert av Staten» om Skattefunnordningen. I følge A var det denne feilinformasjonen som hadde ført til at selskapet, første gang for inntektsåret 2002, søkte Norges forskningsråd om godkjennelse av et omfattende FoU-prosjekt som fradragsberettiget etter Skattefunnordningen. Selskapets og aksjonærenes engasjement i dette prosjektet, var i følge A fullt ut basert på denne informasjonen som etter hans mening, var feilaktig. Det påfølgende økonomiske tapet for selskapet og aksjonærene ble derfor anført å være en direkte følge av denne feilinformasjonen. Klagen hit omfattet i tillegg et avslag på en søknad om ettergivelse av forsinkelsesgebyr etter regnskapsloven.
Ombudsmannen kom til at det knyttet seg begrunnet tvil til om søknaden om ettergivelse av forsinkelsesgebyret ble underlagt en så bred og helhetlig vurdering som regnskapsloven § 8-3 tredje ledd første punktum annet alternativ krever, jf. ombudsmannsloven 22. juni 1962 nr. 8 § 10 annet ledd. Det ble derfor bedt om at avslaget ble tatt opp til ny vurdering i lys av ombudsmannens merknader.
Finansdepartementet vurderte etter dette ettergivelsessaken på nytt, men fastholdt avslaget.
-
72. Saksbehandling - bruk av bokettersynsrevisor til å utarbeide utkast til ligningsnemnda i endringssaker
(Sak 2006/787)
Ombudmannen behandlet en klage på saksbehandlingen i forbindelse med bokettersyn og etterfølgende endringssak hos Oslo likningskontor. På bakgrunn av denne saken besluttet ombudsmannen av eget tiltak og på generelt grunnlag å ta opp med Skattedirektoratet og Oslo likningskontor om ligningskontorets praksis med å la bokettersynsrevisor utarbeide utkast til ligningsnemnda i endringssaker er i strid med ligningslovens regler om inhabilitet og kravet til å opptre i samsvar med god ligningsforvaltningsskikk.
Ombudsmannen fant ikke avgjørende holdepunkter i gjeldende rett for at den praksis som Oslo likningskontor og Skattedirektoratet hadde redegjort for, om å la bokettersynsrevisor også utarbeide utkast til endringsvedtak til ligningsnemnda, er i strid med reglene om inhabilitet i ligningsloven § 3-8 eller kravet til god ligningsforvaltningsskikk. Med de forklaringer som Skattedirektoratet og Oslo likningskontor hadde gitt fant han derfor grunn til å la saken bero.
Årsmelding 2010
(pdf, 2.1 MB)
Buot almmustuhttimat
|
Siviilaáittardeaddji Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Neahttavástideaddji Liv Jakobsen Føyn |
 Diŋgo RSS |