LyttDu er her:
- Temakategorier
- Politiet og påtalemyndigheten
- Politiarrest
-
Bruken av politiarrest ved Romerike politidistrikt
14. januar 2011 (Sak 2009/2108)
Ombudsmannen besøkte i oktober 2009 Romerike politidistrikt og Lillestrøm politistasjon. På bakgrunn av det som fremkom under besøket, ble det stilt flere spørsmål til politidistriktet om blant annet luftemulighetene for personer som oppholder seg i politiarresten, plassering av flere innsatte på samme celle (dublering), kameraovervåking av arrestlokalene og føring av arrestjournal m.v.
Ombudsmannen presiserte at det ville være en fordel å føre alle gjennomførte luftinger inn i arrestjournalen, og at det i de tilfeller der det ikke gjennomføres lufting gis en kort begrunnelse for dette. Han ga videre uttrykk for at utgangspunktet om enerom/enkeltcelle må være retningsgivende også ved plassering av arrestanter i politiets arrester. Når det gjaldt kameraovervåking, ble det understreket at det i forkant av enhver bruk av slikt utstyr må foretas en konkret helhetsvurdering opp mot de vilkår politiarrestforskriften m.v. oppstiller. Ombudsmannen merket seg med bekymring at todøgnsfristen for opphold i politiarresten var oversittet i en rekke tilfeller og bemerket at det må føres i journalen hva som er gjort for å skaffe til veie fengselsplass. Det ble også knyttet enkelte merknader til bruken av celledører med sprinkler/glipper i stedet for heldekkende stålplate.
Romerike politidistrikt kom tilbake til saken med kommentarer og nye opplysninger knyttet til temaene som var tatt opp av ombudsmannen. Det ble deretter sendt et nytt brev til politidistriktet med oppfølgende merknader fra ombudsmannen.
-
Sittetiden i politiarrest – hovedregelen om overføring til fengsel innen to døgn m.v.
14. mai 2010 (Sak 2008/1775)
Ombudsmannen satte høsten 2008 i gang en ny undersøkelse av oppholdstiden til personer som er innsatt i politiets arrester, den såkalte «sittetiden». Spørsmålet som ble reist var i første rekke om sittetiden var i tråd med reglene i politiarrestforskriften 30. juni 2006, og den hovedregelen som der er oppstilt om overføring til fengsel innen to døgn. Ombudsmannen stilte også spørsmål om systemet for å registrere sittetid er godt nok. Etter at det i flere omganger var innhentet opplysninger fra Justis- og politidepartementet, ble undersøkelsen avsluttet våren 2010.
Ombudsmannen ga uttrykk for at tallmaterialet knyttet til sittetiden fortsatt ikke var tilfredsstillende. Statistikken oversendt fra departementet viste imidlertid at det fortsatt var et urovekkende høyt antall overskridelser av todøgnsfristen for å overføre arrestanter til fengsel. Ombudsmannen forutsatte at de ansvarlige myndigheter ville arbeide aktivt med å få ned antall overskridelser, og at det i denne forbindelse særlig ble sett hen til samlet oppholdstid i arrestene.
-
61. Det offentliges ansvar for mattilbudet til frihetsberøvede ved fremstilling til rettsmøter
(Sak 2008/309)
Saken gjaldt ansvaret for, og rutinene rundt, mattilbudet til frihetsberøvede personer som fremstilles til rettsmøter. Bakgrunnen for saken var en henvendelse fra Advokatforeningen Oslo krets.
Ombudsmannen konstaterte at ansvaret for fremstiltes velferd, herunder tilgang til nødvendig mat under rettsmøter, ligger hos det offentlige og ikke hos den enkeltes advokat. Det ble pekt på at opplevelse av sult under rettsmøter kan utgjøre et rettssikkerhetsproblem. Departementets redegjørelse for gjeldende rutiner og kartleggingen av disse rutinene etterlot et inntrykk av at den eksisterende ordningen ikke var tilfredsstillende. Ombudsmannen ba derfor departementet om så snart som mulig å sørge for å få på plass effektive tiltak for å sikre nødvendig tilgang til mat under rettsmøter for alle fremstilte.
Justis- og politidepartementet opplyste at det hadde foretatt en gjennomgang av rutinene i kriminalomsorgens regioner, og bedt regionene om å iverksette en rutine som innebærer at tjenestemannen med det operative ansvaret skal se til at innsatte som fremstilles til rettsmøter har med seg matpakke.
Ombudsmannen ba deretter departementet om å gi en orientering om oppfølgingen av uttalelsen overfor andre grupper frihetsberøvede enn innsatte som er under kriminalomsorgens ansvar. I tillegg ba ombudsmannen om departementets syn på spørsmålet om ansvar og kostnadsdekning der fremstilte til tross for den innførte rutinen ikke har med seg matpakke ved fremstilling til rettsmøter.
Justis- og politidepartementet redegjorde etter dette for rutinene som var utarbeidet eller pålagt utarbeidet for å sikre et forsvarlig mattilbud til frihetsberøvede som fremstilles til rettsmøter fra politiarrest, utlendingsinternat og institusjoner i kriminalomsorgen. Det ble slått klart fast av departementet at kostnadene ved innkjøp av mat i tilfeller der matpakke ikke er medbrakt, skal dekkes av det offentlige.
-
52. Sittetid i politiets arrester – forholdet til forskriftens krav om overføring innen to døgn m.v.
(Sak 2007/1097)
Ombudsmannen ba av eget tiltak om en redegjørelse fra Politidirektoratet for utviklingen i sittetiden i politiets arrester etter 1. juli 2006. Av Politidirektoratets svar fremgikk det at alle landets politidistrikter hadde oversittet overføringsfristen på to døgn i den aktuelle ettårsperioden. Det samlede antallet fristoversittelser var på 2 592, med store variasjoner mellom politidistriktene.
Ombudsmannen uttalte at det samlede antallet fristbrudd var betydelig og i seg selv meget urovekkende. Han ga også uttrykk for at det ga grunn til bekymring at antallet fristbrudd så ut til å ha økt betydelig i mange av politidistriktene fra 2005 til 2006/2007. Ombudsmannen understreket at politiet og kriminalomsorgen har et felles ansvar for å sørge for at overføring fra politiarrest til fengsel skjer innen fristen på to døgn. Det ble videre pekt på betydningen av at politidistriktene har egnede verktøy for å registrere sittetiden i politiarrestene, som det er enkelt å hente tallmateriale og statistikk ut av. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) ble i eget brev bedt om å understreke overfor fengslene deres plikt til også å ta imot pågrepne personer. Det ble samtidig bedt om retting av feil i retningslinjene for kriminalomsorgen.
KSF kom tilbake til saken og opplyste at fengselets plikter i forhold til pågrepne var innskjerpet. Det fremkom videre at retningslinjene ville bli revidert.
Årsmelding forside
|
Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarlig Liv Jakobsen Føyn |
 Abonner på RSS |