Saken gjaldt utlendingsmyndighetenes vedtak om bortfall av bosettingstillatelse på grunn av langvarig fravær fra riket. Utlendingsmyndighetenes begrunnelse for bortfallet var at klageren hadde hatt et samlet fravær fra riket på mer enn to år i løpet av en fireårsperiode, jf. utlendingsforskriften § 49 annet ledd annet punktum.

Ombudsmannen kom til at det fremsto som tvilsomt om det var adgang til å gi en slik bestemmelse som i utlendingsforskriften § 49 annet ledd annet punktum på grunnlag av hjemmelsbestemmelsen i utlendingsloven § 12 fjerde ledd. Departementets initiativ for å endre bestemmelsen var derfor i utgangspunktet positivt, men det var en klar svakhet at hjemmelsspørsmålet ikke var drøftet nærmere i forbindelse med forslaget om å gjeninnføre den tidligere forskriftsbestemmelsen som gjaldt før 1. januar 2000.

Ombudsmannen understreket videre at utlendinger som innvilges bosettingstillatelse må gis korrekt og fyllestgjørende informasjon om bortfallsreglene, også de som bare fremgår av forskrift. Verken informasjonen som var gitt i klagerens sak eller politiets standardtekster var tilfredsstillende.

Departementet ble bedt om å skaffe seg en oversikt over og vurdere hva som burde gjøres i forhold til utlendinger som kan ha blitt rammet på samme måte som klageren i den konkrete saken. Departementet ba senere Utlendingsdirektoratet om å utforme en standardformulering der det redegjøres for bortfallsreglene, som skal tas inn i alle direktoratets vedtak om innvilgelse av bosettingstillatelse. Direktoratet ble samtidig bedt om å instruere politiet om å bruke den samme formuleringen i sine vedtak. Det fremgikk for øvrig at direktoratet hadde identifisert ca. 25 saker i samme rettslige stilling som ombudsmannssaken.

Justis- og politidepartementet ga senere en redegjørelse for endringer i det tidligere regelverket som gjaldt frem til 1. januar 2010 og i utlendingsloven 15. mai 2008 nr. 35 § 62 og utlendingsforskriften 15. oktober 2009 nr. 1286 § 11-8 første ledd. Det ble også opplyst at det ville bli inntatt nye standardformuleringer i alle politiets vedtak om å innvilge permanent oppholdstillatelse (tidligere bosettingstillatelse). Videre fremgikk det at Utlendingsdirektoratet hadde identifisert 22 saker der utlendingen kunne være rammet på samme måte som denne klagesaken. Etter en konkret vurdering av hver enkelt sak var det ikke funnet behov for ytterligere oppfølging.