Don leat dás:
-
Soningsoverføring til domfeltes hjemland – saksbehandling og forholdet til menneskerettighetene
19. mars 2011 (Sak 2011/516)
Saken gjaldt et vedtak om å overføre A til videre soning i hjemlandet av en straffedom avsagt i Norge. Overføring ble besluttet selv om A mente at hans liv og helse ville være i fare på grunn av mulige represalier fra andre innsatte. Han mente også at han ikke ville få forsvarlig oppfølging av sin helsetilstand. Sentrale spørsmål i saken var hvilke konkrete undersøkelser og vurderinger som ble foretatt forut for overføringen, og om de aktuelle vurderingene i tilstrekkelig grad hadde kommet til uttrykk i vedtaket. Videre reiste saken spørsmål om betydningen av Norges forpliktelser etter artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) 4. november 1950.
Ombudsmannen kritiserte Justis- og beredskapsdepartementet for mangelfull saksutredning i forkant av avgjørelsen om soningsoverføring. De avgjørende vurderingene hadde heller ikke kommet tydelig til uttrykk i vedtaket, og det ble konkludert med at avgjørelsen var utilstrekkelig begrunnet. Det ble ikke funnet holdepunkter for at forpliktelsene etter EMK var brutt i overføringssaken, men departementets vedtak måtte likevel anses som ugyldig som følge av saksbehandlingsfeilene som var avdekket.
-
Overføring til fengsel med høyere sikkerhetsnivå
12. mai 2010 (Sak 2008/1980)
Saken gjaldt overføring av en innsatt fra et fengsel med lavt sikkerhetsnivå til et fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Bakgrunnen var den innsattes atferd og særlig varsler om en angivelig aksjon mot fengselet.
Ombudsmannen kritiserte fengselet for brudd på reglene om forhåndsvarsling, slik at den innsatte ble fratatt muligheten til å uttale seg før vedtaket om overføring ble truffet. Videre påpekte ombudsmannen at underretningen om vedtaket ble trenert. Etter ombudsmannens syn heftet det også noe tvil ved selve vedtaket, ved at frykten for negativ presseomtale tilsynelatende hadde stått sentralt.
-
53. Soningsforholdene for en krevende innsatt – langvarig utelukkelse fra fellesskapet
(Sak 2007/1493)
Klageren hadde sonet en lang rekke dommer og ble oppfattet som en vanskelig innsatt. Under siste soning ved fire forskjellige fengsler var han i praksis utelukket fra fellesskapet helt eller delvis i nesten ett år, med unntak av 16 dager i en fellesskapsavdeling. Klagen til ombudsmannen gjaldt blant annet bruken av isolasjon og manglende aktivitets- og fritidstilbud.
Ombudsmannen uttalte at de lange periodene med begrenset fellesskap ga grunn til bekymring. I perioder med isolasjon må innsattes særlige behov søkes ivaretatt etter en individuell vurdering, og kriminalomsorgen ble oppfordret til å gi soningen innhold også for krevende innsatte. Ombudsmannen ga uttrykk for at det var positivt at Kriminalomsorgen region sør ville se nærmere på fengslenes bruk av vedtak om delvis utelukkelse fra fellesskapet etter straffegjennomføringsloven § 37. På generelt grunnlag ble kriminalomsorgen oppfordret til å arbeide videre med å forebygge uønsket atferd fra krevende innsatte slik at lengre perioder med isolasjon så langt som mulig kan unngås.
-
59. Kriminalomsorgens bruk av informasjon fra politiet i saker om permisjon og overføring til overgangsbolig
(Sak 2006/1502)
A klaget til ombudsmannen over flere avslag fra kriminalomsorgen på hans søknader om permisjon og overføring til overgangsbolig. Sentralt i saken stod kriminalomsorgens bruk av informasjon fra politiet, formidlet gjennom INFOFLYT-systemet, i forbindelse med vedtakene.
Ombudsmannen uttalte at det ikke er tvilsomt at informasjon fra politiet kan trekkes inn i vurderingen av om permisjon eller overføring er sikkerhetsmessig forsvarlig. Han hadde ikke grunnlag for å kritisere de sikkerhetsmessige vurderingene som var gjort i saken, men påpekte at regionens begrunnelser for avslagene var knappe. Ombudsmannen understreket at politiet bør utforme de opplysningene som registreres i INFOFLYT på en måte som reflekterer hvor god dekning det er for dem, og at vedtaksorganet har ansvar for å underlegge INFOFLYT-informasjonen en selvstendig vurdering dersom den inntas som en del av beslutningsgrunnlaget i enkeltsaker. INFOFLYT er ment å være et kvalitetssikringssystem og må ikke bidra til å gi legitimitet til ubekreftede opplysninger, rykter og spekulasjoner.
-
62. Overføring av forvaringsdømt tilbake til Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt mot den innsattes ønske
(Sak 2006/1125)
En forvaringsdømt innsatt klaget til ombudsmannen over kriminalomsorgens vedtak om å overføre ham fra et fengsel med høyt sikkerhetsnivå til særskilt tilrettelagt forvaringsavdeling ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, i strid med hans eget ønske.
Ombudsmannen kom til at straffegjennomføringsloven § 14 første ledd bokstav e ikke ga hjemmel for overføringen og ba kriminalomsorgen om å foreta en ny vurdering av saken.
KSF erkjente deretter at straffegjennomføringsloven § 14 første ledd bokstav e ikke ga hjemmel for overføringsvedtaket. Det ble også opplyst at den innsatte var overført tilbake til X fengsel, med sikte på å få til en progresjon i retning av åpen avdeling med frigang.
Ombudsmannen tok KSFs svar til etterretning, og fant ikke grunn til ytterligere oppfølging av saken ut over å bemerke at det syntes passende med en beklagelse fra KSFs side overfor den innsatte.
Årsmelding 2010
(pdf, 2.1 MB)
Buot almmustuhttimat
|
Siviilaáittardeaddji Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Neahttavástideaddji Liv Jakobsen Føyn |
 Diŋgo RSS |