12. januar 2012 (sak 2011/545)
Ansatte i en kommunes barne- og familieetat reagerte blant annet på nedleggelsen av en barnevernsinstitusjon, og sendte brev til kommunens helse- og sosialkomite for å belyse kritikkverdige forhold. Kommunen fant at klagernes innhenting av opplysninger og oversendelsen av brevet innebar brudd på henholdsvis tjenesteplikt og lovbestemt taushetsplikt. Klagerne ble derfor ilagt tjenestepåtaler.
Ombudsmannen fant at de aktuelle reaksjonene i saken var av slik karakter at det burde ha vært stilt tydelige krav til klarhet og sikkerhet hva gjaldt så vel de faktiske forhold som de rettslige utgangspunkter. Den begrunnelse som var gitt for tjenestepåtalene etterlot i lys av dette berettiget tvil både om hvilke vurderinger som lå til grunn for ileggelsene, og om faktiske forhold som kunne være av betydning. Kommunen ble derfor bedt om å se på saken på nytt.
8. februar 2010 (Sak 2009/1931)
Saken gjelder spørsmål om saksbehandlingsfeil i forbindelse med ileggelse av skriftlig advarsel som ordensstraff.
Ombudsmannen kom til at vedtaket om ordensstraff ikke tilfredsstilte de lovfestede og ulovfestede kravene til begrunnelse for enkeltvedtak. Saken kunne heller ikke anses tilstrekkelig opplyst før formannskapet traff endelig avgjørelse i saken. Samlet sett kunne det ikke utelukkes at disse feilene hadde virket bestemmende på vedtakets innhold.
Kommunen behandlet saken på nytt og opphevet vedtaket om ordensstraff.
Sak 2008/1300
En polititjenestemann ble som ordensstraff nedsatt i lavere stilling. Vedtaket inneholdt ingenting om lønnsmessige konsekvenser, men politimesteren satte i ettertid likevel ned lønnen hans med fem lønnstrinn.
Ombudsmannen kom til at det ikke var hjemmel i vedtaket om ordensstraff til å sette ned tjenestemannens lønn slik det var gjort. Saksbehandlingstiden hadde vært lang, og det var en feil at det sentrale ansettelsesrådet ikke hadde vurdert om det skulle få betydning for fastsettelsen av ordensstraffen.
Politidistriktet opplyste senere at det var iverksatt etterbetaling av lønn for A. Etter en fornyet vurdering opprettholdt det sentrale ansettelsesrådet på sin side vedtaket om ordensstraff.
Sak 2008/2136
Saken reiste spørsmål om en «skriftlig tjenestepåtale» ilagt en kommunalt ansatt lærer var å anse som en tjenstlig tilrettevisning eller en ordensstraff.
Ombudsmannen uttalte at det på bakgrunn av de konkrete forholdene i saken var tale om en ordensstraff, med den følge at beslutningen måtte regnes som et enkeltvedtak som kunne påklages etter forvaltningslovens regler.
Kommunen besluttet deretter å trekke tilbake den skriftlige advarselen under henvisning til at det var begått saksbehandlingsfeil, og at det var gått lang tid siden hendelsen.
(Sak 2006/1240)
Et universitets reaksjon overfor en professor måtte anses som en tjenstlig tilrettevisning, og ikke som ordensstraff. Tilrettevisningen ble imidlertid gitt uten at kravene til forsvarlig saksbehandling ble fulgt. Saken var ikke tilstrekkelig opplyst da professoren ikke fikk innsyn i, og dermed heller ikke anledning til å imøtegå, konkrete opplysninger som dannet grunnlaget for tilrettevisningen. Det kunne også synes som om manglende åpenhet om det faktiske grunnlaget for tilrettevisningen førte til at den ble utformet på en måte som gjorde den lite egnet til å virke retningsgivende for arbeidsforholdet.
Etter professoren hadde fått innsyn og kommet med sine merknader, vurderte universitetet saken på nytt og kom til at tilrettevisningen ikke skulle trekkes tilbake.
(Sak 2006/1632)
En rektor fikk skriftlig advarsel i arbeidsforhold fordi han etter kommunens syn ikke lojalt hadde fulgt opp kommunestyrets vedtak om omorganisering av oppvekstsektoren, bl.a. hadde han skrevet kritiske innlegg i lokalavisa. Videre ble han etter ordførerens forslag ikke tilbudt en stilling han hadde søkt, til tross for at han var best formelt kvalifisert og hadde lengst tjenestetid.
Det var tvilsomt om skriftlig advarsel var en adekvat reaksjon, bl.a. fordi det gikk frem av leserinnleggene og omstendighetene at rektoren skrev som privatperson. Deler av kommunens reglement for uttalelser til media stod i et tvilsomt og uklart forhold til vernet av ytringsfriheten i Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 (2). Tilsettingssaken var ikke tilstrekkelig opplyst, bl.a. skulle klageren vært innkalt til intervju. Ombudsmannen anmodet kommunen om å vurdere om noe kunne gjøres overfor klageren for å bøte på de feil som syntes begått.
Kommunen trakk deretter advarselen til rektoren, og pressereglementet ville bli revidert. I tilsettingssaken presiserte ombudsmannen ut fra kommunens svar at innstillende myndighet har plikt til å vurdere alle relevante forhold, ikke bare søkernes formelle kvalifikasjoner.
Årsmelding 2010
(pdf, 2.1 MB)
Buot almmustuhttimat
|
Siviilaáittardeaddji Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Neahttavástideaddji Liv Jakobsen Føyn |
|