LyttDu er her:
- Temakategorier
- Offentlige registre
-
Betydningen av folkeregisterets bostedsregistreringer i saker om konsesjon og boplikt
24. november 2011 (Sak 2011/1125)
På generelt grunnlag ble Landbruks- og matdepartementet bedt om å kommentere uttalelser fra Skattedirektoratet om hvordan bostedsregistreringer i folkeregisteret ble tillagt betydning i saker om konsesjon og boplikt. Herunder ble departementet bedt om å vurdere om det var dekkende at det i rundskriv M-2/2009 var uttalt at det var nok at noen hadde vært folkeregistrert bosatt på en eiendom for å fastslå at eiendommen tidligere hadde vært brukt som helårsbolig, jf. konsesjonsloven § 7 første ledd nr. 1. Bestemmelsen hjemler forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense for «bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig». Landbruks- og matdepartementet redegjorde etter dette for hvordan bostedsregistreringer ble tillagt betydning i konsesjons- og bopliktssaker.
Ombudsmannen uttalte at det måtte antas å være en fare for at henvisningen til folkeregisterets bostedsregistreringer i rundskriv M-2/2009 ville kunne føre til at kommuner la til grunn at konsesjonsloven § 7 første ledd nr. 1 kom til anvendelse for eiendommer som faktisk ikke hadde vært i bruk som helårsbolig. Dette ville kunne føre til boplikt ved overdragelser uten at lovens vilkår var oppfylt. Landbruks- og matdepartementet ble derfor bedt om å endre rundskrivet på dette punktet. Presiseringen i konsesjonsloven §§ 6 og 7 om at boplikt innebar krav om bostedsregistrering ga ikke grunn til bemerkninger.
Departementet orienterte senere om at rundskrivet ville bli endret i tråd med ombudsmannens uttalelse.
-
Skatteetatens behandling av anmodning om omgjøring av bostedsregistrering
14. april 2011 (Sak 2011/559)
A eide eiendommen X i Z kommune, og brukte den som fritidseiendom. Frem til A kjøpte eiendommen, i 1982, eide B den, og i folkeregisteret var B registrert bosatt der fra 1978 til 1989. A hevdet at B aldri hadde bodd på X, men at han i hele perioden hadde bodd i tjenestebolig på naboeiendommen. Da bostedsregistreringen kunne få betydning for om fremtidige eiere ville ha boplikt, fremmet A flere anmodninger om at den måtte omgjøres. Som dokumentasjon for Bs bosted, fremla han flere erklæringer, blant annet fra B selv og fra arbeidsgiveren hans.
Skatt sør og Skattedirektoratet avviste kravet om omgjøring, blant annet under henvisning til at bostedsregistreringen lå mange år tilbake i tid og at saksdokumentene fra registreringen var makulert. Direktoratet uttalte også at det normalt ble krevet mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for å fastslå at et vedtak om bostedsregistrering bygde på feil faktum.
Ombudsmannen uttalte at det måtte legges til grunn at et vedtak om bostedsregistrering var ugyldig dersom den registrerte verken hadde bosatt seg på eiendommen eller skulle ha vært registrert bosatt der av andre grunner, og at folkeregistermyndighetene, dersom dette kunne påvises, hadde plikt til å foreta en omgjøring. Folkeregistermyndigheten måtte kunne stille krav om at det forelå vektige holdepunkter som talte for at bostedsregistreringen bygde på feil faktum, men det kunne likevel ikke stilles krav om at enhver tenkelig mulighet for at registreringen var riktig, var utelukket. Når skatteetaten ikke fant at dokumentene som A hadde fremlagt, godtgjorde at bostedsregistreringen bygde på feil faktum, burde etaten ha veiledet om hvilke typer dokumentasjon som ville kunne ha betydning, og eventuelt også undersøkt saken nærmere selv. Skattedirektoratet ble etter dette bedt om å behandle saken på nytt.
Skattedirektoratet behandlet deretter saken på nytt. Det ble igjen konkludert med at det ikke var sannsynliggjort at B ikke hadde tatt døgnhvilen på X.
-
56. Folkeregistreringssak Svalbard - spørsmål om i hvilken grad det var foretatt disposisjoner som ga uttrykk for hensikt om å oppholde seg utenfor Svalbard i minst seks måneder
(Sak 2007/219)
A var ansatt i en bedrift på Svalbard og forlot øygruppen for å få medisinsk behandling som ikke var tilgjengelig på Svalbard. Sentralkontoret for folkeregistrering la til grunn at A skulle regnes for å ha flyttet fra Svalbard.
Ombudsmannen mente det måtte vurderes i hvilken grad foretatte disposisjoner fra A både i forhold til Svalbard og på fastlandet uttrykte hensikt om å oppholde seg utenfor Svalbard i minst 6 måneder. I den forbindelse ble det lagt vekt på at A etter å ha reist til fastlandet fortsatt hadde arbeidstilknytning til Svalbard, at arbeidsgiveren stilte bolig til disposisjon, de spesielle bo- og arbeidsforhold på Svalbard og at A ikke hadde etablert fast bolig på fastlandet. Det knyttet seg etter ombudsmannens syn begrunnet tvil til forhold av betydning i saken, og Sentralkontoret ble derfor bedt om å behandle saken på nytt.
|
Sivilombodsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarleg Liv Jakobsen Føyn |
 Abonner på RSS |