1. juni 2011 (Sak 2010/2638)
To møter i formannskapet i Larvik kommune ble høsten 2010 holdt for lukkede dører. Møtene var ikke annonsert i media på forhånd, det var uklart med hvilken hjemmel dørene var lukket og informasjonen i møteboken var mangelfull. En avis klaget over saksbehandlingen forut for og gjennomføringen av møtene i formannskapet.
Lukking av møte skal vedtas av formannskapet selv. Plikten til å bekjentgjøre møtet på forhånd må antas å gjelde like fullt, selv om det kan være hjemmel for lukking av dørene ved behandlingen av én, flere eller alle saker i et konkret møte. Eventuell lukking av dørene må vedtas for hver enkelt sak, og hjemmelen for vedtaket skal føres i møteboken.
23. august 2011 (Sak 2011/79)
Fylkesutvalget i Telemark fylkeskommune skulle i et fjernmøte behandle et forliksforslag i en entreprisetvist. Av hensyn til behovet for å holde interne vurderinger skjult i tilfelle forliksforslaget ikke ble godtatt, og saken derfor gikk til domstolen, ble det på forhånd ansett klart at møtet måtte holdes for lukkede dører. I og med at kunngjøringsplikten i kommuneloven bare gjaldt for møter som skulle holdes for åpne dører, ble møtet ikke kunngjort for allmennheten. Uansett var det så kort tid fra forliksforslaget forelå og til akseptfristen for forslaget gikk ut til at det kunne oppstilles noen kunngjøringsplikt.
Ombudsmannen kom til at fylkeskommunen hadde lagt til grunn en uriktig forståelse av loven. Etter ombudsmannens syn, som delvis var basert på en tidligere uttalelse samme år, gjaldt kunngjøringsplikten også for møter som antakeligvis kom til å gå for lukkede dører. Dersom administrasjonens eller fylkesordførerens oppfatning av om møtet skulle holdes for åpne eller lukkede dører skulle være avgjørende for om møtet skulle kunngjøres, ville det være liten realitet i at det er det folkevalgte organet, her fylkesutvalget, som etter loven skal bestemme om møtet skal lukkes. Med dagens teknologi og tatt i betraktning at fylkeskommunen allerede en uke i forveien ble kjent med at det måtte avholdes et møte i fylkesutvalget, kunne det dessuten vanskelig sies å ha vært praktisk umulig å gi allmennheten informasjon om det forestående møtet. Ombudsmannen hadde også noen merknader til saksbehandlingen for øvrig.
8. april 2011 (Sak 2010/2939)
Skedsmo kommune mente at et todagers seminar for bl.a. de folkevalgte om kommunebudsjettet, ikke var et «møte» i kommunelovens forstand. Kommunen fremholdt at seminaret var et rent orienteringsmøte – en slags «lesehjelp» for de folkevalgte – og at det ikke foregikk drøftinger eller annen diskusjon på seminaret.
Ombudsmannen mente at en sammenkomst i et folkevalgt organ var et møte i lovens forstand når det er fastsatt på forhånd at medlemmene av organet skal tre sammen som folkevalgt organ for å forhandle, drøfte, treffe vedtak eller på annen måte behandle saker og spørsmål som det etter lov eller forskrift har som oppgave å behandle. Selv om kommunen hadde karakterisert seminaret som «lesehjelp» for de folkevalgte, måtte budsjettprosessen ses i sammenheng, og det var da vanskelig å se at ikke seminaret var en del av prosessen frem mot vedtakelse av budsjettet. Ombudsmannen mente at det knytter seg tvil til kommunens forståelse av at det aktuelle seminaret falt utenfor kommunelovens regler om møteoffentlighet.
Sak 2008/1667
Sandefjord kommune inngikk avtale med en privatperson (A) og staten om salg av eiendom. Mens forhandlingene ennå pågikk, orienterte ordføreren formannskapet om saken. Orienteringene ble gitt for lukkede dører. Det ble imidlertid ikke fattet noe formelt lukkingsvedtak, og saken var heller ikke nevnt i sakslisten eller møteboken. Kommunen mente at saken ikke var omfattet av møtebokføringsplikten, og at den dessuten var underlagt taushetsplikt av hensyn til A mens forhandlingene pågikk.
Ombudsmannen kom til at ordførerens orienteringer til formannskapet måtte anses som ledd i saksbehandlingsprosessen som førte til den endelige avtalen mellom kommunen, A og staten. Saksbehandlingsreglene for folkevalgte kommunale organer kom derfor til anvendelse. Formannskapet skulle uttrykkelig tatt stilling til om orienteringen skulle skje for lukkede dører. Saken skulle også vært protokollert i henhold til «god protokollskikk».
Sak 2009/543
Dørene ble lukket under Farsund kommunestyres behandling av spørsmålet om tilsetting av ny rådmann. Saken omhandlet ikke bare spørsmålet om fungerende rådmann skulle tilsettes permanent, men også om rådmannsstillingen skulle lyses ut og om et forslag til endringer i organisasjonen skulle vedtas.
Ombudsmannen kom til at det ikke var adgang til å lukke dørene under hele behandlingen av saken i kommunestyret. Det ble heller ikke votert over spørsmålet om dørene skulle lukkes eller truffet en beslutning om dette, slik loven krever.
(Sak 2008/377)
I eit møte blant medlemene i formannskapet vart det gjort avgjerd om at styret i eit heleigd kommunalt aksjeselskap skulle gå av. Kommunen meinte at det var tale om eit møte i generalforsamlinga i selskapet, og at reglane i kommuneloven om møteoffentlegheit difor ikkje gjaldt.
Ombodsmannen kom til at avgjerd om utøving av kommunen sine eigarinteresser i eit aksjeselskap er ei kommunal oppgåve, og at reglane i kommuneloven gjeld fullt ut. Formannskapet hadde mynde frå kommunestyret til å gjere slike vedtak. Møtet var difor eit møte i folkevalt organ, og reglane for møteoffentlegheit i kommuneloven måtte då gjelde.
(Sak 2006/2202)
Et kommunestyre hadde vedtatt en reglementsbestemmelse som innebar at alle formannskapets forberedende møter i saker om økonomiplan og årsbudsjett skulle holdes for lukkede dører.
Ombudsmannen kom til at det var tvilsomt om en så vidtrekkende bestemmelse var i samsvar med kommunelovens regler og formålene bak prinsippet om møteoffentlighet.
(Sak 2007/49)
Hjelmeland kommune nekta avisa Strandbuen tilgang til budsjettkonferansen til kommunen.
Det var tvil om kommunen si avgjerd om å halde alle sesjonane på konferansen for lukka dører var i tråd med kommunelova § 31 nr. 1. Når administrasjonen for eit samla formannskap går gjennom mellom anna økonomiske rammer og føringar for kommunesektoren i statsbudsjettet og konsekvensar av dette for administrasjonen sitt vidare arbeid med økonomiplan, budsjett m.v., legg dei premiss for dei folkevalde si vidare handsaming på eit vis som innbyggjarane bør ha høve til å følgje med på. I alle høve er det ikkje alltid naudsynt med drøftingar om realiteten for at § 31 nr. 1 skal gjelde. Ombodsmannen bad kommunen om å take omsyn til desse synspunkta ved liknande samlingar i framtida.
(Sak 2007/562)
Rådmannens ansettelsesforhold ble drøftet av formannskapet i Kongsberg kommune i to ekstraordinære møter, uten at det var utarbeidet saklister til møtene. Saklister ble skrevet og gjort tilgjengelige for allmennheten først etter at det var inngått fratredelsesavtale med rådmannen.
Ombudsmannen fant det tvilsomt om denne fremgangsmåten var i tråd med kommuneloven § 32 nr. 2 og 3 og offentlighetsloven § 2 annet ledd, hvoretter det skal utarbeides sakliste som skal være tilgjengelig for allmennheten før møtet. Ut fra lovens ordlyd og lovgivers intensjoner uttalte ombudsmannen at adgangen til å unnta saker fra saklisten synes meget begrenset. Det er neppe anledning til å unnlate helt å utarbeide sakliste ved formannskapsbehandling av personalsak, selv med de ulemper det innebærer at det da trolig blir kjent at det gjelder rådmannen. I nåværende rettslige situasjon, med en så vidt klar hovedregel, synes det å være en lovgiveroppgave eventuelt å utvide adgangen til å unnta saker fra møtekartet.
|
Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarlig Liv Jakobsen Føyn |
|