LyttDu er her:
- Temakategorier
- Merverdiavgift
-
Beregning av tilleggsavgift – forholdet til uskyldspresumsjonen i EMK
15. april 2010 (Sak 2008/2261)
Saken gjaldt hvordan tilleggsavgiften skulle beregnes i et tilfelle der selskap A feilaktig hadde fradragsført inngående merverdiavgift for tidlig – dvs. før det egentlig forelå fradragsrett – og feilen ble oppdaget av avgiftsmyndighetene gjennom et bokettersyn før selskapet hadde hatt anledning til selv å rette opp feilen uoppfordret.
Ombudsmannen kom til at det var galt av avgiftsmyndighetene automatisk å beregne tilleggsavgiften på grunnlag av hele beløpet som feilaktig var ført til fradrag, og at det isteden ville samsvare best med uskyldpresumsjonen i EMK og alminnelige forholdsmessighetsbetraktninger å gi selskapet adgang til å sannsynliggjøre at feilen i alle tilfeller ville ha blitt rettet, innen det ble besluttet om og i tilfelle på hvilket grunnlag tilleggsavgift skulle ilegges.
Saken ble forelagt Finansdepartementet, som fastholdt den opprinnelige vurderingen. Ombudsmannen besluttet deretter ikke å gå videre med saken.
-
67. Tilbakegående avgiftsoppgjør ved overgangen til strengere innvilgelsespraksis i mai 2006
(Sak 2008/1199)
I vedtak i klagesak avslo Finansdepartementet As søknad 17. februar 2005 om tilbakegående avgiftsoppgjør lenger tilbake i tid enn tre år.
Etter å ha undersøkt saken, kom ombudsmannen til at det kunne reises begrunnet tvil om det hadde vært riktig å la være å ta hensyn til at det tok ett år og ni måneder før søknaden ble avgjort i henhold til den nye og strengere innvilgelsespraksis som ble gjort gjeldende med øyeblikkelig virkning 18. mai 2006.
På bakgrunn av ombudsmannens uttalelse revurderte Finansdepartementet avslaget, og innvilget det tilbakegående avgiftsoppgjøret A hadde søkt om.
-
65. Virksomhetskontroll i medhold av lov om merverdiavgift § 46 – særlig om «speilkopiering»
(Sak 2008/80)
Spørsmål om hvorvidt et pålegg fra avgiftsmyndighetene til avgiftspliktig om å gi adgang til såkalt «speilkopiering» av PC gyldig kunne forankres i merverdiavgiftsloven § 46 annet ledd. Etter det som fremkom i forbindelse med undersøkelsen av saken hos ombudsmannen, ble det konkludert med at merverdiavgiftsloven § 46 – slik den lyder i dag – ikke ga tilstrekkelig hjemmel til å kunne pålegge avgiftspliktig å medvirke til speilkopiering. Skattedirektoratet ble derfor bedt om å vurdere saken på nytt.
-
66. Tilbakegående avgiftsoppgjør - omgjøring av ugyldig avslag
(2007/1312)
Selskap X oppførte i 1993-1994 en idretts- og flerbrukshall og søkte 1995 om frivillig registrering via dispensasjonsbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 70 blant annet for å kunne få fradragsført inngående merverdiavgift i forbindelse med utgifter til oppføring av hallen i form av tilbakegående avgiftsoppgjør. Søknaden ble avslått av Finansdepartementet i 2002. På bakgrunn av den rettsavklaring innen avgiftsretten som fulgte av Hunsbedt-dommen (Rt. 2003 s. 1821) søkte selskapet på nytt om frivillig registrering i 2004 direkte etter forskrift nr. 80. Søknaden ble behandlet som en ny søknad da den gjaldt et annet rettsforhold. Skattedirektoratet innvilget i 2006 søknaden, men tilbakegående avgiftsoppgjør ble som følge av departementets praksisendring 18. mai 2006 kun innrømmet for tre år tilbake i tid fra søknadstidspunktet, som ble satt til søknaden i 2004 og ikke søknaden i 1995 da avgiftsmyndighetene mente søknadene gjaldt to forskjellige rettsforhold. Tilbakegående avgiftsoppgjør var dermed avskåret for oppføringskostnadene i 1993-1994 grunnet endringen i praksis. Finansdepartementet opprettholdt i 2007 direktoratets vedtak.
Ombudsmannen mente en søknad om frivillig registrering etter forskrift nr. 80 og etter merverdiavgiftsloven § 70 var ett og samme rettsforhold, noe departementet for så vidt sluttet seg til i forbindelse med ombudsmannens undersøkelser i saken. Videre mente ombudsmannen at søknaden i 2004 derfor skulle vært behandlet som en anmodning om omgjøring av departementets vedtak i 2002. Grunnlaget for omgjøring var at det opprinnelige vedtaket var ugyldig som følge av materiell innholdsmangel da avgiftsmyndighetene opprinnelig hadde lagt en feil forståelse av merverdiavgiftsloven § 21 til grunn, jf. den rettsavklaring som fulgte av Hunsbedt-dommen (og den senere Porthuset-dommen) der avgiftsmyndighetenes praksis (primærbrukslæren) ble underkjent da praksisen var i strid med gjeldende rett. Den nye søknaden i 2004 ble nettopp innvilget som følge av denne rettsavklaringen av avgiftsmyndighetenes feilaktige forståelse og praktisering av merverdiavgiftsloven § 21. Ombudsmannen mente det opprinnelige avslaget i 2002 var ugyldig og at avslaget burde vært omgjort. Ved en slik omgjøring viste ombudsmannen til at det opprinnelige søknadstidspunktet i 1995 måtte legges til grunn i forhold til fristen for tilbakegående avgiftsoppgjør.
Med noen presiserende merknader etterkom Finansdepartementet ombudsmannens anbefaling og innvilget refusjon.
-
75. Finansdepartementets endring av praksis med å frafalle foreldelsesinnsigelser på merverdiavgiftens område
(Sak 2006/1028)
Saken gjaldt Finansdepartementets avslag på en anmodning fra et selskap om frafall av foreldelsesinnsigelse for et foreldet krav på merverdiavgift som selskapet hadde til gode og som lå til behandling hos avgiftsmyndighetene da frafallelsespraksis ble vesentlig innstrammet av Finansdepartementet i brev 7. desember 2005.
Etter en konkret vurdering av Finansdepartementets avslag fant ombudsmannen det ikke rimelig at departementet hadde sett bort fra at selskapets opprinnelige anmodning om frafall av foreldelsesinnsigelsen var blitt sendt avgiftsmyndighetene ti måneder før Finansdepartementet strammet inn frafallelsespraksis.
Årsmelding forside
|
Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarlig Liv Jakobsen Føyn |
 Abonner på RSS |