Til innhold
sivilombudsmannen - logo

Meny

  • Forsiden
  • Om Sivilombudsmannen
  • Om å klage
  • Offentlig journal
  • Uttalelser
  • Publikasjoner
  • Ledige stillinger
  • Lenker
  • Om nettstedet
  • Kontakt
Listen to this page using ReadSpeakerLytt
a a a

Hurtiglenker

  • Kontakt oss
  • Sidekart

Søk

Du er her:

  • Temakategorier
  • Landbruk, skogbruk og reindrift

Tema

  • Alle
  • Advokater
  • Alminnelig forvaltningsrett
  • Arbeidsgiveravgift
  • Arveavgift
  • Barnebidrag
  • Barnevern
  • Bolig
  • Eiendomsskatt
  • Ekspropriasjon
  • Energi
  • Erstatning
  • Familie og person
  • Fiske og fangst
  • Forurensning og miljørettet helsevern
  • Fredning og vern
  • Fri rettshjelp
  • Helse
  • Justissektoren (lotteri, valg, personvern m.v.)
  • Kart og deling (matrikkellova)
  • Kirke, gravferd, gravsted
  • Kommunikasjon og samferdsel
  • Konkurranseforhold og forbrukerspørsmål
  • Kriminalomsorg (fengsler m.v.)
  • Landbruk, skogbruk og reindrift
    • Bo- og driveplikt
    • Fradeling
    • Husdyr og dyrevern
    • Konsesjon
    • Omsetning, produksjonstilskudd og kvoteordninger
    • Reindrift
    • Rovviltskader - erstatning
  • Menneskerettigheter
  • Merverdiavgift
  • Møteoffentlighet
  • Naturskade
  • Næring - bevillinger, tillatelser og løyver
  • Offentlig eiendom
  • Offentlige anskaffelser
  • Offentlige registre
  • Offentlighet og innsyn
  • Ombudsmannens arbeidsområde
  • Plan og bygg
  • Politiet og påtalemyndigheten
  • Renovasjon, feiing, vann og avløp (se også Plan og bygg)
  • Skatt og ligning
  • Skole
  • Sosialhjelp
  • Statlige særavgifter
  • Studiefinansiering
  • Tilsettingssaker, offentlige tilsettingsforhold, driftsavtaler
  • Toll og innførselsavgift
  • Trygd og pensjon
  • Universitet og høyskoler
  • Utenriksforvaltning
  • Vegtrafikk
  • Utlendingssaker
Sorter på uttalelsesdato
  • Betydningen av folkeregisterets bostedsregistreringer i saker om konsesjon og boplikt

    24. november 2011 (Sak 2011/1125)

    På generelt grunnlag ble Landbruks- og matdepartementet bedt om å kommentere uttalelser fra Skattedirektoratet om hvordan bostedsregistreringer i folkeregisteret ble tillagt betydning i saker om konsesjon og boplikt. Herunder ble departementet bedt om å vurdere om det var dekkende at det i rundskriv M-2/2009 var uttalt at det var nok at noen hadde vært folkeregistrert bosatt på en eiendom for å fastslå at eiendommen tidligere hadde vært brukt som helårsbolig, jf. konsesjonsloven § 7 første ledd nr. 1. Bestemmelsen hjemler forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense for «bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig». Landbruks- og matdepartementet redegjorde etter dette for hvordan bostedsregistreringer ble tillagt betydning i konsesjons- og bopliktssaker.

    Ombudsmannen uttalte at det måtte antas å være en fare for at henvisningen til folkeregisterets bostedsregistreringer i rundskriv M-2/2009 ville kunne føre til at kommuner la til grunn at konsesjonsloven § 7 første ledd nr. 1 kom til anvendelse for eiendommer som faktisk ikke hadde vært i bruk som helårsbolig. Dette ville kunne føre til boplikt ved overdragelser uten at lovens vilkår var oppfylt. Landbruks- og matdepartementet ble derfor bedt om å endre rundskrivet på dette punktet. Presiseringen i konsesjonsloven §§ 6 og 7 om at boplikt innebar krav om bostedsregistrering ga ikke grunn til bemerkninger.

    Departementet orienterte senere om at rundskrivet ville bli endret i tråd med ombudsmannens uttalelse.

    • Betydningen av folkeregisterets bostedsregistreringer i saker om konsesjon og boplikt
  • Klage på manglende klagerett etter bekymringsmelding til Mattilsynet

    3. oktober 2011 (Sak 10/2482) 

    Veterinær A sendte inn en bekymringsmelding til Mattilsynets beredskapsvakt vedrørende en hundeeier som ikke hadde underlagt hunden sin de undersøkelsene A mente var nødvendige. Ved en tilfeldighet fikk A senere kjennskap til hva beredskapsvakten hadde foretatt seg i saken. A klaget til Mattilsynet over beredskapsvaktens beslutninger, og senere også over Mattilsynets håndtering av As klage. A mente at han måtte ha klagerett på Mattilsynets beslutninger i saken.

    Ombudsmannen fant ikke grunn til å kritisere Mattilsynet for ikke å ha gitt A klagerett over beredskapsvaktens håndtering av bekymringsmeldingen. Ombudsmannen fant heller ikke grunn til å kritisere Mattilsynet for ikke å ha gitt A klagerett på beslutningen om ikke å iverksette sanksjoner mot veterinæren som var ansatt i Mattilsynets beredskapsvakt.

    • Klage på manglende klagerett etter bekymringsmelding til Mattilsynet
  • Avslag på prisnedskrivningstilskudd for korn

    31. august 2011 (Sak 2011/705)

    As søknad om prisnedskrivningstilskudd for korn ble avslått med den begrunnelsen at driften ikke ble ansett for å være kommersiell. Som følge av at Borgarting lagmannsrett la til grunn en annen rettsoppfatning i en sak der også A var part, behandlet Statens landbruksforvaltning søknaden på nytt. Avslaget ble opprettholdt, men med den begrunnelsen at A var ilagt omsetningsforbud for kornet på grunn av manglende varmebehandling. Departementet kom til samme resultat. 

    En tjenestemann hadde behandlet deler av saken både i Statens landbruksforvaltning og i departementet. Ombudsmannen mente at befatningen med saken både i førsteinstansen og klageinstansen, ikke var ubetinget heldig med tanke på at klagebehandlingen skal fremstå som uavhengig, men kom alt i alt til at han ikke hadde grunn til å anta at det på dette punkt forelå kritikkverdig forhold som kunne ha virket bestemmende på vedtakets innhold. 

    Det ble videre reist spørsmål om endringen av begrunnelsen for avslaget tilsa at saken skulle ha vært behandlet som en ny sak, istedenfor omgjøring av vedtaket i samme sak. Ombudsmannen mente at det her ikke dreide seg om en «ny sak», men ga uttrykk for at ettersom lagmannsrettens dom gjorde det nødvendig for myndighetene å se på saken på ny, talte gode grunner for at saksbehandlingen burde legges opp slik at det nye grunnlaget for avslaget kunne behandles i to instanser. 

    Det materielle hovedspørsmålet var om myndighetene hadde rettslig adgang til å avslå søknaden om prisnedskrivningstilskudd med den begrunnelsen at A var ilagt omsetningsforbud for kornet. Ombudsmannen sluttet seg ikke til departementets oppfatning om at det var opp til forvaltningens frie skjønn å vurdere hvorvidt tilskudd skulle gis i den enkelte sak eller ikke, men fant ikke grunnlag for å rette kritikk mot det resultatet departementet kom til i denne konkrete saken.

     

    • Avslag på prisnedskrivningstilskudd for korn
  • Lemping av vilkår om bosetting for eiendom som ikke lenger var konsesjonspliktig

    15. april 2011 (Sak 2011/596)

    Saken gjaldt en klage på Fylkesmannen i Rogalands behandling av søknad om lemping av vilkår om boplikt. Spørsmålet var om fylkesmannen ved denne avgjørelsen kunne forholde seg til de vilkårene som ble gitt for en konsesjon, fordi det fortsatt gjorde seg gjeldende vesentlige hensyn for å opprettholde disse på avgjørelsestidspunktet av lempingssaken, til tross for at eiendommen ikke lenger var konsesjonspliktig.

    Ombudsmannen kom til at fylkesmannens avgjørelse om ikke å lempe på bopliktvilkåret ville kunne virke urimelig, og ba fylkesmannen om å foreta en fornyet vurdering av saken.

    Fylkesmannen opphevet deretter boplikten.

    • Lemping av vilkår om bosetting for eiendom som ikke lenger var konsesjonspliktig
  • Kravet til forsvarlig saksbehandling, herunder kontradiksjon – Det veterinærmedisinske rettsråds saksbehandling og oppgaver

    26. april 2011 (Sak 2011/564)

    Det veterinærmedisinske rettsråd konkluderte i en uttalelse med at en veterinær hadde handlet erstatningsbetingende uaktsomt etter at en storkobbe døde under et inngrep. Veterinæren fremholdt at uttalelsen var preget av saksbehandlingsfeil, og at rettsrådet hadde gått utenfor sitt mandat.

    Ombudsmannen kom til at rettsrådets behandling av saken ikke var i samsvar med kravet til forsvarlig saksbehandling. Blant annet var kravet til kontradiktorisk behandling ikke oppfylt i forhold til A. Rådet syntes videre å ha gått ut over sine oppgaver da det uttalte at A hadde handlet erstatningsbetingende uaktsomt. Ombudsmannen ba derfor om at saken ble behandlet på nytt. Han ba også Landbruks- og matdepartementet vurdere retningslinjene for rådets saksbehandling, slik det hadde sagt seg villig til.

    Rettsrådet tok ombudsmannens anmodning til følge og opphevet sin uttalelse. Departementet sluttet seg til ombudsmannens synspunkter og opplyste at det ville gjennomgå Det veterinærmedisinske rettsråds oppgaver, praksis og saksbehandling, og herunder vurdere retningslinjene for rådet. Ombudsmannen fant redegjørelsen tilfredsstillende og ba om å bli holdt orientert om arbeidet med å revidere retningslinjene.  

     

    • Kravet til forsvarlig saksbehandling, herunder kontradiksjon – Det veterinærmedisinske rettsråds saksbehandling og oppgaver
  • Avslag på søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom

    14. september 2010 (Sak 2009/567)

    Saken gjaldt avslag på søknad om konsesjon for erverv av en skogeiendom uten bygninger. Klageren eide ikke landbrukseiendom fra før, og kommunen mente at landbrukseiendommer uten grunnlag for bosetting og selvstendig drift heller burde legges til eiendommer med bosetting og aktiv drift for å øke ressursgrunnlaget på slike eiendommer. På den måten kan grunnlaget for fortsatt bosetting på eiendommen sikres.

    Ombudsmannen kom til at det var knyttet begrunnet tvil til vedtakets gyldighet. Kommunen hadde ikke dokumentert at det fantes andre relevante interessenter til eiendommen. Videre var det holdepunkter for å tro at klageren hadde vært utsatt for usaklig forskjellsbehandling ved at kommunen ikke hadde stilt tilsvarende krav om å eie landbrukseiendom til andre konsesjonssøkere.

    • Avslag på søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom
  • Avslag på søknad om konsesjon ved kjøp av landbrukseiendom

    29. juni 2010 (Sak 2009/1976)

    Fylkeslandbruksstyret i Rogaland avslo søknad om konsesjon for kjøp av landbrukseiendom med den begrunnelse at det var best for bygda og landbruket at bruk med tradisjonell landbruksdrift fikk mulighet til å styrke ressursgrunnlaget. Søkeren ønsket å «utvikle tilbod innan retreat, kultur og turisme» og å leie ut jorda.

    Ombudsmannen kom til at fylkeslandbruksstyrets begrunnelse etterlot tvil med hensyn til om det var tatt riktig utgangspunkt for vurderingen og om alle relevante hensyn var vurdert. Fylkesmannen ble bedt om å foreta en fornyet vurdering av saken.

    Fylkesmannen opphevet deretter fylkeslandbruksstyrets vedtak og ga klageren konsesjon på kjøp av eiendommen.

    • Avslag på søknad om konsesjon ved kjøp av landbrukseiendom
  • Overføring av siidaandel

    14. mai 2010 (Sak 2009/702)

    Reindriftsstyret hadde samtykket i overføring av lederansvar for siidaandel fra onkel til niese. Lederen av en annen siidaandel i samme distrikt hevdet at den nye siidalederen ikke oppfylte kravene i reindriftsloven § 15 annet ledd «om å ha deltatt i alle sider av arbeidet i reindriften sammen med lederen i minst tre år», og at det ikke kunne gjøres unntak fra denne regelen.

    Ombudsmannen kom til at Reindriftsstyrets avgjørelse og begrunnelse fremsto som uklar, og han ba om at saken ble behandlet på nytt.

    Reindriftsstyret behandlet deretter saken på nytt med samme resultat, men presiserte grunnlaget for vedtaket.

    • Overføring av siidaandel
  • Oppføring av gjeterhytte til reindriften

    24. februar 2010 (sak 2009/586)

    Landbruks- og matdepartementet omgjorde Reindriftsstyrets vedtak om godkjenning av gjeterhytte etter reindriftsloven § 21 første ledd, under henvisning til at det ikke kunne gis godkjenning for slik hytte til andre enn reinbeitedistrikter, siidaer og siidaandelsinnehavere.

    Ombudsmannen kom til at det knyttet seg begrunnet tvil til om departementet hadde adgang til å omgjøre vedtaket da det ikke ble foretatt en konkret vurdering av om gjeterhytta var «nødvendig», jf. reindriftsloven § 21 første ledd. Departementet ble bedt om å foreta en ny vurdering av saken.

    Etter den fornyede vurderingen besluttet departementet å oppheve vedtaket, slik at reindriftsstyrets vedtak om å godkjenne gjeterhytta ble stående.

    • Oppføring av gjeterhytte til reindriften
  • 45. Avslag på søknad om konsesjon for å overta landbrukseiendom

    Sak 2008/2322

    Konsesjon ble nektet fordi kommunen heller ville at eiendommen ble solgt som tilleggsjord.

    Den begrunnelsen som var gitt for vedtaket, etterlot begrunnet tvil med hensyn til om vedtaket var lovlig, og fylkeslandbruksstyret ble bedt om å vurdere saken på nytt.

    Klageren valgte senere å inngå avtale om salg av jordbruksarealet til en annen landbrukseiendom, mot selv å beholde bygningene og skogen. Kommunen ga konsesjon til dette salget.

    • 45. Avslag på søknad om konsesjon for å overta landbrukseiendom
    1 | 2 | 3     Neste »
Viser fra 1 til 10 av totalt 23 treff

Språkversjoner

Bokmål
Nynorsk
Samisk
English

Informasjonssider

Deutsch
FranÇais
Español
Русский  
اردو
العربية
中文
Polski

Årsmelding forside

Årsmelding 2010
(pdf, 2.1 MB)

Publikasjoner

Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo
Telefon +47 22 82 85 00 Grønt nummer: +47 800 80039

Webansvarlig Liv Jakobsen Føyn    
 
Abonner på RSS