3. Innsyn i timepris ved bruk av konsulenttjenester i Mattilsynet

Sak 2006/1833)

Det ble begjært innsyn i en avtale fra 2004 mellom Mattilsynet og et aksjeselskap om kjøp av konsulenttjenester. Mattilsynet unntok opplysninger om timepris og antall timer med henvisning til taushetsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser, men ga innsyn i totalpris og øvrige deler av avtalen.

Det var tvilsomt om opplysningene var undergitt taushetsplikt. Ombudsmannen la særlig vekt på åpenhet om bruk av offentlige midler, samt tidsmomentet. Mattilsynet ble bedt om å vurdere innsynsbegjæringen på nytt. Ombudsmannen ba deretter Landbruks- og matdepartementet om en uttalelse. Departementet kom til at opplysningene ikke kunne anses undergitt taushetsplikt, og Mattilsynet gav deretter klageren innsyn i opplysningene.

5. Offentlighetslovens anvendelse på dokumenter om betaling for advokattjenester

(Sak 2006/2112)

En begjæring om innsyn i det nærmere innholdet i en avtale om advokattjenester mellom staten og et advokatfirma ble avvist under henvisning til at saken ble behandlet etter rettspleielovene, og at offentlighetsloven dermed ikke fikk anvendelse.

Ombudsmannen kom til at de etterspurte dokumentene ikke hadde en slik tilknytning til saken som var brakt inn for tingretten at de var å anse som rettssaksdokumenter. Det var derfor ikke adgang til å avvise begjæringen om innsyn. Departementet ble bedt om å behandle saken på nytt etter offentlighetslovens regler.

Departementet behandlet saken på nytt og ga advokatfirmaet innsyn i de aktuelle dokumentene.

7. Innsyn i dokumenter i INFOFLYT

(Sak 2007/264)

A ble nektet innsyn i dokumenter om ham i INFOFLYT - et system for informasjonsutveksling om enkelte innsatte mellom politi/påtalemyndighet og kriminalomsorgen. Nektelsen var først og fremst begrunnet med at det var utilrådelig å gi A innsyn i hvordan kriminalomsorgen innhentet og oppstilte informasjon om innsatte underlagt INFOFLYT.

Ombudsmannen mente at INFOFLYT-systemet ikke i seg selv innskrenket partens rett til innsyn. Begrunnelsen som var gitt for å nekte innsyn var for generell til å forsvare en så vidtrekkende innsynsnekt som det var tale om. Den mangelfulle begrunnelsen etterlot tvil om det var foretatt en tilstrekkelig konkret vurdering av innsynsbegjæringen, knyttet opp mot de hensyn som gjorde seg gjeldende.

9. Innsyn i dokumenter om prosjekteringen og byggingen av Hanekleivtunnelen

(Sak 2007/345)

Vegmyndighetene begrunnet et avslag på begjæring om innsyn fra avisa Verdens Gang (VG) i dokumenter om prosjektering og bygging av Hanekleivtunnelen på E 18 i Vestfold med at begjæringen ikke gjaldt en bestemt sak, og at dokumentene var mange og med ulikt og komplekst innhold. Det ble også vist til at innsyn ville virke forstyrrende for gruppen som da undersøkte raset i tunnelen 25. desember 2006.

VGs innsynbegjæring var tilstrekkelig presis til at individualiseringskravet i offentlighetsloven § 2 annet ledd første punktum var oppfylt. At gjennomgang av dokumentene ville vært arbeidskrevende, synes i første rekke å skyldes at de var oppbevart nokså usystematisk i permer og kasser på en måte som synes lite forenlig med hensynene bak arkiv- og offentlighetslovgivningen. Dersom vegmyndighetene hadde hatt bedre oversikt over dokumentene på forhånd, ville det trolig vært mulig å finne en løsning hvor pressen kunne se gjennom dokumenter samtidig som undersøkelsesgruppen arbeidet. Etter at ombudsmannen ba vegmyndighetene om å foreta den konkrete innsynsvurderingen, ga Statens vegvesen VG innsyn i alle dokumentene bortsett fra anbudsdokumenter inneholdende enhetspriser og forretningsopplysninger.

11. Offentlighet i budsjettsaker - innsyn i interdepartementalt notat

(Sak 2007/368)

Arbeids- og inkluderingsdepartementets avslag på begjæring om innsyn i et notat fra Barne- og likestillingsdepartementet reiste spørsmål om forholdet mellom Statsministerens kontors retningslinjer for offentlighet i budsjettsaker og plikten til å vurdere meroffentlighet etter offentlighetsloven § 2 tredje ledd.

Ombudsmannen uttalte at Statsministerens kontor i den forestående gjennomgangen av retningslinjene må søke å sikre at adgangen til å unnta budsjettdokumenter fra offentlighet ikke nyttes i større grad enn det som har vært lovgiverens intensjon. Det bør bl.a. ses hen til at prinsipielle saker og prioriteringsspørsmål i økende grad tas inn i budsjettbehandlingen, og videre til de problemstillinger «budsjettlekkasjer» reiser. Praksis for å nekte innsyn i budsjettdokumenter etter at budsjettproposisjonen er fremmet i Stortinget, må også vurderes.

13. Utsatt offentlighet etter offentlighetsloven §4 - forvaltningens plikt til å behandle innsynsspørsmålet på nytt når sperrefristen oppheves

(Sak 2007/824)

Nærings- og handelsdepartementet avslo en begjæring om innsyn i to versjoner av departementets kommentarer til Riksrevisjonens rapport om Entra Eiendom. Avslagene ble påklaget og den fornyede behandlingen tok fem måneder. Det ble da gitt innsyn i den siste versjonen av kommentarene fordi sperrefristen i offentlighetsloven § 4 annet ledd var opphevet. Departementet opprettholdt avslaget for den første versjonen av kommentarene, og viste til at dette var et internt dokument som kunne unntas etter offentlighetsloven § 5.

Ombudsmannen uttalte at det var uholdbart at det tok fem måneder å behandle klagen over avslaget på innsynsbegjæringen. Sperrefristen etter offentlighetsloven § 4 annet ledd ble opphevet kort tid etter at departementet avslo innsynsbegjæringen og departementet skulle umiddelbart ha foretatt en fornyet vurdering av begjæringen. Ombudsmannen uttalte også at den første versjonen av departementets kommentarer til Riksrevisjonens rapport ikke var å anse som et «internt dokument» som kunne unntas etter offentlighetsloven § 5. Departementet ble bedt om å foreta en ny vurdering av innsynsspørsmålet. Etter den fornyede vurderingen kom departementet til at innsyn i dokumentet kunne gis.