LyttDu er her:
- Temakategorier
- Landbruk, skogbruk og reindrift
- Husdyr og dyrevern
-
Klage på manglende klagerett etter bekymringsmelding til Mattilsynet
3. oktober 2011 (Sak 10/2482)
Veterinær A sendte inn en bekymringsmelding til Mattilsynets beredskapsvakt vedrørende en hundeeier som ikke hadde underlagt hunden sin de undersøkelsene A mente var nødvendige. Ved en tilfeldighet fikk A senere kjennskap til hva beredskapsvakten hadde foretatt seg i saken. A klaget til Mattilsynet over beredskapsvaktens beslutninger, og senere også over Mattilsynets håndtering av As klage. A mente at han måtte ha klagerett på Mattilsynets beslutninger i saken.
Ombudsmannen fant ikke grunn til å kritisere Mattilsynet for ikke å ha gitt A klagerett over beredskapsvaktens håndtering av bekymringsmeldingen. Ombudsmannen fant heller ikke grunn til å kritisere Mattilsynet for ikke å ha gitt A klagerett på beslutningen om ikke å iverksette sanksjoner mot veterinæren som var ansatt i Mattilsynets beredskapsvakt.
-
Kravet til forsvarlig saksbehandling, herunder kontradiksjon – Det veterinærmedisinske rettsråds saksbehandling og oppgaver
26. april 2011 (Sak 2011/564)
Det veterinærmedisinske rettsråd konkluderte i en uttalelse med at en veterinær hadde handlet erstatningsbetingende uaktsomt etter at en storkobbe døde under et inngrep. Veterinæren fremholdt at uttalelsen var preget av saksbehandlingsfeil, og at rettsrådet hadde gått utenfor sitt mandat.
Ombudsmannen kom til at rettsrådets behandling av saken ikke var i samsvar med kravet til forsvarlig saksbehandling. Blant annet var kravet til kontradiktorisk behandling ikke oppfylt i forhold til A. Rådet syntes videre å ha gått ut over sine oppgaver da det uttalte at A hadde handlet erstatningsbetingende uaktsomt. Ombudsmannen ba derfor om at saken ble behandlet på nytt. Han ba også Landbruks- og matdepartementet vurdere retningslinjene for rådets saksbehandling, slik det hadde sagt seg villig til.
Rettsrådet tok ombudsmannens anmodning til følge og opphevet sin uttalelse. Departementet sluttet seg til ombudsmannens synspunkter og opplyste at det ville gjennomgå Det veterinærmedisinske rettsråds oppgaver, praksis og saksbehandling, og herunder vurdere retningslinjene for rådet. Ombudsmannen fant redegjørelsen tilfredsstillende og ba om å bli holdt orientert om arbeidet med å revidere retningslinjene.
-
104. Dyrevernsak - saksbehandlingen ved avlivning av hund
(Sak 2006/1847)
Saken gjelder dyrevernmyndighetenes avgjørelse om å avlive en hund. Avgjørelsen kom ikke til uttrykk i noe formelt vedtak.
Ombudsmannen kom til at avgjørelsen var i strid med en rekke av bestemmelsene i forvaltningsloven som er ment å ivareta den private parts rettssikkerhet.
Årsmelding forside
|
Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarlig Liv Jakobsen Føyn |
 Abonner på RSS |