Don leat dás:
- Temakategorier
- Helse
-
Tildeling av fastlegehjemler – mangelfull utredning og kontradiksjon m.v.
15. april 2010 (Sak 2009/1111)
Saken gjaldt en kommunes tildeling av fastlegehjemler ved et legesenter. Kommunen la blant annet vekt på at klageren var samboer med innehaveren av den ene hjemmelen ved senteret. Kommunens holdning var at en slik relasjon var uønsket ved små legesentre, og innkalte henne ikke til intervju.
Ombudsmannen kom til at kommunen hadde begått flere feil i saksbehandlingen. Saken var ikke godt nok utredet og klageren fikk ikke anledning til å ta til motmæle mot kommunens syn på sentrale forhold. Kommunehelsetjenestelovens krav om at den faglig best skikkede skal tildeles en ledig hjemmel, kunne ikke tilsidesettes. Behandlingen av saken utgjorde i seg selv en urett mot klageren, og kommunen ble bedt om å se på saken på nytt.
-
18. Pasienters rett til å påklage pålegg til deres lege om utlevering av journalopplysninger om dem
(Sak 2007/1682)
Nav avviste klager fra flere pasienter på et pålegg til deres lege om å utlevere journalopplysninger om dem. Spørsmålet saken reiste var om Nav kunne avvise klagene, eller om utleveringspålegget måtte anses som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 10. februar 1967 § 2 som kunne påklages av pasientene.
Pålegget var klart en avgjørelse som var truffet under utøvelse av offentlig myndighet. Det var videre på det rene at pålegget måtte anses som bestemmende for pasientenes rettigheter, nærmere bestemt deres rett til vern mot spredning av personlige opplysninger. Pålegget ble ifølge Nav gitt utelukkende for å kontrollere legens virksomhet, og pasientene ville ikke være parter i en eventuell etterfølgende sak mellom Nav og legen. Deres rettssikkerhetsgarantier knyttet til utleveringspålegget ville dermed ikke kunne bli ivaretatt gjennom den senere saken. Begrunnelsen for eventuelt å skulle anse pålegget som en prosessledende avgjørelse slo da ikke til. Pålegget fremsto som et selvstendig tiltak overfor pasientene, og ble av ombudsmannen ansett som et enkeltvedtak.
-
49. Statens legemiddelverks saksbehandling i klassifiseringssaker – spørsmål om enkeltvedtak og forskriftsendring
(Sak 2008/191)
Statens legemiddelverk omklassifiserte produktet X fra handelsvare til legemiddel. Markedsføreren av produktet påklaget avgjørelsen, men klagen ble avvist av Helse- og omsorgsdepartementet. Avvisningen ble begrunnet med at omklassifiseringen ikke var å anse som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2, men en «ren subsumsjon» under legemiddelloven § 2. Saken reiste også spørsmål om omklassifisering av produkter oppført i klassifiseringsforskriften.
Ombudsmannen uttalte at Legemiddelverkets klassifisering og omklassifisering av legemidler er å anse som enkeltvedtak. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for slike vedtak, herunder reglene om klage, må derfor følges. Endringer i listen over stoffer, droger, preparater eller urter i klassifiseringsforskriften må følge forvaltningslovens bestemmelser om forskriftsendringer.
-
47. Krav om retting og sletting av opplysninger i journal og klage på helsepersonell
(Sakene 2006/1640 og 2007/393)
A klaget til ombudsmannen over flere avslag fra Helsetilsynet i fylket på krav om retting og sletting av opplysninger i hennes pasientjournal. Hun klaget også på Helsetilsynets vurdering av hennes klage på helsepersonell. Det ble herfra funnet grunn til å undersøke tilsynets behandling av to av vedtakene om endring av journal og klagen på helsepersonell.
Ombudsmannen kom blant annet til at Helsetilsynets begrunnelse knyttet til klagen på helsepersonell var mangelfull. Også begrunnelsene for avslagene på rettings- og slettingskravene var mangelfulle. Ombudsmannen presiserte på generelt grunnlag at Helsetilsynet også i møte med aktive klagere har plikt til å utføre sine oppgaver i tråd med gjeldende regelverk og utvise den hensynsfullhet og respekt som ligger i kravet til «god forvaltningsskikk».
-
29. Saksbehandlingen i sak om tildeling av driftstilskudd for fysioterapi – mangelfull underretning og vurdering av klage
(Sak 2007/1204)
A, som var søker til et driftstilskudd for fysioterapi i en kommune, klaget over kommunens behandling av tildelingssaken. Klagen gjaldt både saksbehandlingen i forbindelse med tildelingen og behandlingen av As klage, herunder at det ikke var gitt oppreisning for oversittelse av klagefristen.
Kommunens saksbehandling fremstod som lite tillitvekkende, og ble kritisert for ikke å ha fulgt forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, blant annet ved at det var gitt mangelfull underretning i tildelingsvedtaket. Det var ikke opplyst om klagerett, klagefrist og den nærmere fremgangsmåten ved klage m.v. Behandlingen av den fremsatte klagen fra en av søkerne var heller ikke tilfredsstillende, og spørsmålet om oppreisning for oversittelse av klagefristen ble ikke vurdert slik det skulle ha vært gjort.
-
47. Behandling av krav om sletting av opplysninger i pasientjournal
(Sak 2006/928)
A klaget til ombudsmannen over et sykehus og Helsetilsynet i fylkets behandling av hans krav om sletting av opplysninger i hans pasientjournal.
Ombudsmannen kritiserte flere sider både ved sykehusets og Helsetilsynets behandling av kravet om sletting. Sykehusets beslutning om å nekte sletting ga ikke inntrykk av at kravet var vurdert opp mot helsepersonellovens vilkår for sletting av journalopplysninger. Videre skulle kravet ha vært vurdert av den journalansvarlige ved sykehuset. Ombudsmannen uttalte også at Helsetilsynet med fordel kunne ha gitt en nærmere begrunnelse for sitt vedtak, og at det hadde vært en fordel om både sykehuset og Helsetilsynet hadde undersøkt om pasienten ønsket retting av journalopplysningene, dersom sletting ikke var aktuelt. Helsetilsynet ble bedt om å behandle saken på nytt.
-
Saksbehandlingstid og saksbehandlingsrutiner i Norsk Pasientskadeerstatning
5. september 2008 (sak 2007/2381)
Ombudsmannen undersøkte av eget tiltak enkelte sider av saksbehandlingen i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Undersøkelsene rettet seg mot saksbehandlingstiden, køordningen for nye saker og rutiner for besvarelse av skriftlige henvendelser m.v.
Ved avslutningen av saken ga ombudsmannen uttrykk for at saksbehandlingstiden i NPE var uakseptabel lang. Dette var uheldig, blant annet på grunn av den store betydningen sakene har for erstatningssøkerne. De iverksatte tiltakene var etter ombudsmannens syn ikke i seg selv tilstrekkelige til å kunne føre til en vesentlig nedarbeiding av de opparbeidede restansene. Ombudsmannen uttalte at det var behov for at NPE, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, intensiverte arbeidet med å redusere behandlingstiden.
Etter ombudsmannens syn knyttet det seg også klare betenkeligheter til køordningen som NPE hadde etablert som en del av sin saksbehandling. Det burde derfor arbeides for å avvikle ordningen så snart situasjonen tillot det. Ombudsmannen uttalte at det i mellomtiden burde etableres rutiner som sørget for at skriftlige henvendelser ble bekreftet mottatt av NPE. Det måtte videre sørges for at det ble sendt orienteringsbrev, forsinkelsesmeldinger og foreløpige svar.
Uttalelsen ble avgitt som særskilt melding til Stortinget.
-
48. Statens legemiddelverks uttalelser om markedsføring av legemiddel
(Sak 2006/1952)
I et brev til en legemiddelprodusent påpekte Statens legemiddelverk ulovlig markedsføring av et legemiddel uten at produsenten hadde vært gitt anledning til å uttale seg om saken på forhånd. Legemiddelverket konstaterte at informasjonsmateriellet representerte et «brudd på regelverket» og anmodet om at markedsføringen ble stanset, samt at det ble gitt en «omgående tilbakemelding» på at anmodningen ville bli tatt tilfølge. Brevet ble etter kort tid lagt ut på Legemiddelverkets hjemmesider under overskriften «Avgjørelser fra Statens legemiddelverk om reklame».
Ombudsmannen ga uttrykk for at Legemiddelverket hadde uttalt seg på en måte som lå tett opp mot et pålegg. Den valgte uttrykksformen var uheldig, selv om det ikke var truffet noe enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper tilsa at parten burde ha vært gitt anledning til å uttale seg om sakens rettslige og faktiske sider før Legemiddelverket så tydelig ga uttrykk for sin mening. Det burde også kommet klarere frem i korrespondansen med selskapet at det bare var Legemiddelverkets syn som kom til uttrykk. Offentliggjøringen av brevet var etter ombudsmannens syn betenkelig, bl.a. på bakgrunn av den forutgående saksbehandlingen, og sto i et tvilsomt forhold til alminnelige regler om god forvaltningsskikk.
Statens legemiddelverk tok ombudsmannens syn til etterretning, og endret sine saksbehandlingsrutiner.
-
33. Autorisasjon som tanntekniker
(Sak 2006/340)
En autorisasjonsordning for tannteknikere ble innført ved helsepersonelloven 2. juli 1999 nr. 64. A, som hadde praktisert som tanntekniker i en årrekke, fikk avslag på sin søknad om autorisasjon uten en realitetsvurdering av hans kyndighet. Han fylte ikke de ordinære kravene til autorisasjon og kom heller ikke inn under overgangsordningen. Spørsmålet i saken var om han burde få anledning til å godtgjøre sin kyndighet etter helsepersonelloven § 48 tredje ledd bokstav c.
Ombudsmannen fant ikke grunn til å kritisere Statens helsepersonellnemnds lovtolkning. Mye talte likevel for at søkeren burde få anledning til å godtgjøre sin kyndighet etter lovbestemmelsen. Nemnda ble bedt om å behandle saken på nytt.
Etter en konkret vurdering ble A gitt anledning til å godtgjøre sin kyndighet og fikk til slutt autorisasjon.
-
34. Tildeling av driftstilskudd til fysioterapeut i privat praksis
(Sak 2006/595)
En kommune tildelte et 75 % driftstilskudd til en fysioterapeut i privat praksis etter innstilling fra eieren av et privat institutt. Etter en separat klage fra A ble vedtaket stadfestet av klagenemnda. En felles klage fra A, B og C ble ikke vurdert av kommunen.
Ombudsmannen kom til at tildelingsvedtaket ble fattet på et utilstrekkelig faktisk grunnlag og at innstillingen delvis syntes å være bygget på utenforliggende hensyn. Kommunen foretok ikke en selvstendig sammenlignende vurdering av søkerne, noe som var i strid med kommunehelsetjenesteloven § 4-2. Det var også beklagelig at klagen fra B og C ikke ble vurdert. Kommunen ble bedt om å behandle saken på nytt.
I brev til klagerne beklaget kommunen «den lange saksbehandlingen i denne saken» og tilbød dem en viss økonomisk kompensasjon.
|
Siviilaáittardeaddji Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Neahttavástideaddji Martin Jæver E-poasta: postmottak@sivilombudsmannen.no |
 Diŋgo RSS |