3. januar 2012 (Sak 2011/1689)
En afrikansk familie med seks mindreårige barn fikk avslag på søknad om kommunal bolig. Ombudsmannen stilte spørsmål ved kommunens vurdering av om familien oppfylte vilkåret om «ikke å være i stand til å skaffe seg egnet bolig selv». Kommunens rutiner for klagesaksbehandlingen ble tatt opp, særlig om ordningen med å la saksbehandleren fra førsteinstans møte under klagenemndas behandling var i samsvar med inhabilitetsregelen i kommuneloven § 40 nr. 3 bokstav c), og om kravet til begrunnelse av vedtak.
Ombudsmannen fant at det var mangler ved vurderingen av om klagerne var å anse som vanskeligstilte personer, og ba om at saken ble behandlet på nytt. Flere forhold ved saksbehandlingen ga grunn til kritiske merknader, og ombudsmannen ba kommunen gjennomgå rutinene for klagesaksbehandlingen.
25. august 2011 (Sak 2011/585)
Saken gjaldt spørsmål om settefylkesmannens saksbehandler var inhabil etter forvaltningsloven § 6 annet ledd fordi hun under behandlingen av en klage over dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen hadde inngått arbeidsavtale med den fylkesmannen som hadde påklaget vedtaket.
Ombudsmannen kom til at det forelå «særegne forhold» som var «egnet til å svekke tilliten» til hennes upartiskhet, og ba settefylkesmannen behandle saken på nytt.
Settefylkesmannen opphevet deretter sitt vedtak i saken og traff samtidig nytt vedtak om å omgjøre kommunens dispensasjonsvedtak. Det fremgikk av fylkesmannens vedtak at det kunne påklages og at klagen skulle sendes settefylkesmannen.
22. desember 2010 (Sak 2009/2869)
Eierne av en fritidseiendom skulle mudre utenfor en privat brygge og ble ilagt gebyr for tillatelse til mudring fra skip. Reglene for mudring fra henholdsvis land og skip var regulert av ulike regelsett. Dette innebar at mudring fra skip alltid krevde tillatelse og dermed gebyr, mens det ved mudring fra land ble gjort en konkret vurdering. Klagerne mente de burde fått denne informasjonen, slik at de kunne unngått gebyr ved å søke om mudring fra land i stedet. De anførte videre at en saksbehandler, som hadde tilrettelagt for behandlingen av saken, var inhabil.
Ombudsmannen kom til at fylkesmannen ikke hadde oppfylt sin veiledningsplikt. Han ba derfor om at saken ble behandlet på nytt, slik at klagerne ble stilt i en situasjon tilsvarende den de ville vært i etter riktig saksbehandling. Ombudsmannen uttalte generelt at terskelen for inhabilitet må være lav ved ekteskapslignende samboerskap med en part.
Etter ombudsmannens uttalelse frafalt Klima- og forurensningsdirektoratet gebyrkravet.
23. september 2010 (Sak 2010/949)
På bakgrunn av en konkret klagesak ble det på generelt grunnlag tatt opp enkelte spørsmål knyttet til Strand kommunes klagebehandling av saker om startlån.
Ombudsmannen hadde flere innvendinger mot kommunens rutiner for klagesaksbehandling og ba kommunen endre disse, slik at de ble i samsvar med forvaltningsloven, kommuneloven og god forvaltningsskikk.
Kommunen var enig i og tok til etterretning ombudsmannens uttalelse. I brev til ombudsmannen opplyste kommunen at den hadde lagt om rutiner og prosedyren for klagebehandling av saker om startlån.
18. januar 2010 (Sak 2009/1306)
Etter innsigelse fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder ble forslaget til reguleringsplan endret, slik at strandlinjen på klagers eiendom skulle legges ut som friluftsområde istedenfor byggeområde. Grunneieren klaget, men den samme fylkesmannen stadfestet reguleringsvedtaket.
Ombudsmannen kom til at det knyttet seg begrunnet tvil til spørsmålet om det kunne utelukkes at feil ved saksbehandlingen ikke hadde hatt betydning for utfallet av saken. Det kunne også reises spørsmål om fylkesmannens habilitet. Ombudsmannen ba om at saken ble vurdert på nytt og anbefalte at det ble oppnevnt settefylkesmann.
Fylkesmannen i Telemark ble deretter oppnevnt som settefylkesmann og behandlet saken. Etter fylkesmannens mening hadde «omreguleringen i praksis ingen negative virkninger for utnyttelsen av eiendommen», og heller «ikke noen virkning for eksisterende bruk». Fylkesmannen konkluderte med at klagen ikke kunne «føre fram på grunn av unnlatt varsling».
Klageren sa seg uenig i fylkesmannens vurderinger og ba ombudsmannen gjenoppta sin behandling. Anmodningen ble oversendt Fylkesmannen i Telemark for kommentarer.
Sak 2007/1361
En søker mente seg forbigått ved tilsetting i 50 % stilling som saksbehandler ved flyktningkontoret i X kommune. Hun mente også at den personen som ga ansettelsesutvalget uttalelse om søkernes kvalifikasjoner var i en slik relasjon til den som ble tilsatt, at hun måtte anses inhabil til å forberede saken.
Det faktiske grunnlaget for inhabilitetsspørsmålet var mangelfullt utredet. Slik saken var opplyst, mente ombudsmannen at det ikke kunne utelukkes at vennskapet mellom den som ga uttalelse om søkerne til ansettelsesutvalget og den tilsatte, var av en slik karakter at hun var inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for tilsettingssaken, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd.
(Sak 2008/284)
Spørsmål om de ansattes representanter i et styre i et interkommunalt krisesenter var inhabile til å delta ved styrets behandling av et brev fra de ansatte om kritikkverdige forhold ved daglig leders disposisjoner. De to representantene hadde underskrevet brevet sammen med de øvrige ansatte.
Når det opprettes organer med interesserepresentasjon, må forutsetningen være at medlemmene har adgang til å fremme de interessene som de representerer. Selv om de ansattes representanter gjennom å underskrive brevet kunne sies å ha gitt uttrykk for en mening om den saken styret skulle behandle, var dette ikke et slikt særegent forhold som var egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet.
25. juli 2008 (Sak 2007/1327)
Et kommunalt heleid foretak fremmet et forslag til reguleringsplan. Foretakets styreleder var også medlem av kommunens faste utvalg for plansaker og deltok under utvalgets behandling av forslaget. Ombudsmannen kunne ikke se at styrelederen var inhabil etter forvaltningslovens bestemmelser.
(Sak 2005/2137)
En nabo hevdet at en sak om oppføring av et leilighetskompleks i Arendal var behandlet i strid med flere av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Saken var blitt behandlet flere ganger av henholdsvis Arendal kommune og Fylkesmannen i Aust-Agder.
Ombudsmannen kom til at en person som hadde tatt del i avgjørelsen, og som var gift med en direktør i forsikringsselskapet som sto bak byggeprosjektet, hadde vært inhabil, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd. Det godkjente tiltaket var i strid med den da gjeldende reguleringsplanen uten at det fremgikk at dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 7 var vurdert. Mindre vesentlige endringer av reguleringsplanen var vedtatt uten at fremgangsmåten foreskrevet i plan- og bygningsloven lot til å være fulgt.
Fylkesmannen i Aust-Agder ble bedt om å vurdere saken på nytt, og i tillegg vurdere om det var grunnlag for å tilkjenne klageren kompensasjon for et eventuelt økonomiske tap.
(Sak 2005/984)
Fylkeslandbruksstyret stadfestet kommunens avslag på en søknad om opphevelse av et konsesjonsvilkår. Søkeren brakte saken inn for Sivilombudsmannen. I klagen til ombudsmannen ble det bl.a. reist spørsmål om habiliteten til et av medlemmene av kommunens plan- og ressursutvalg.
Ombudsmannen mente at utvalgsmedlemmet var inhabilt og ikke skulle ha deltatt i behandlingen og avgjørelsen av saken. Det ble blant annet vist til at avslaget ikke var begrunnet og gikk imot landbrukssjefens innstilling, og til sammenhengen mellom habilitetsreglene og de alminnelige kravene til forsvarlig saksbehandling. Fylkeslandbruksstyret ble bedt om å vurdere sitt vedtak på ny.
|
Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarlig Liv Jakobsen Føyn |
|