23. september 2011 (Sak 2010/2416)
Saken gjaldt kommunens adgang til å nekte fradeling av tomteparsell. Avslaget ble begrunnet med at tiltaket var i strid med reguleringsformålet, selv om parsellen etter fradelingen skulle ha samme reguleringsformål som før.
Fradeling og sammenføyning av parsellen med fritidseiendommen ville på sikt kunne innebære en økt og/eller endret faktisk bruk av arealet. Ombudsmannen fant på denne bakgrunn – under noe tvil – ikke tiltrekkelig grunnlag for å rette avgjørende rettslige innvendinger mot fylkesmannens avgjørelse
4. oktober 2010 (sak 2010/108)
Søknad om fradeling av tomt med påstående bygning til fritidsformål ble avslått. Fradelingen var i strid med gjeldende arealdisponering i kommuneplanens arealdel og bebyggelsesplan. Hovedtemaet var om fradelingen ville innbære endret bruk av eiendommen.
Ombudsmannen fant ikke grunnlag for å rette kritikk mot fylkesmannens konklusjon om at fradelingen innebar endret bruk av eiendommen, men han kunne ikke se at det var relevant å legge vekt på hvilken plantype området var underlagt. Det avgjørende måtte være den bruk som hadde vært forut for den fastsatte arealdisponeringen, sammenholdt med den bruk fradelingen hadde til formål å gjennomføre.
(Sak 2006/1631)
I en tillatelse til fradeling etter plan- og bygningsloven satte Asker kommune som vilkår at tiltakshaveren ervervet bruksrett til felles lekeareal i området. Lekearealet var i reguleringskartet avsatt til fellesareal, men planen inneholdt ingen nærmere opplysninger om hvilke eiendommer som skulle tilknyttes arealet.
Saken har først og fremst reist spørsmål om vilkåret har tilstrekkelig hjemmel i plan- og bygningsloven § 67a.
(Sak 2006/46)
A søkte om fradeling av tomt med seterhus i et LNF-område. Plan- og utviklingsutvalget i Sør-Fron kommune ga på møte 13. desember 2004 dispensasjon til fradeling. Saken ble deretter sendt på høring etter plan- og bygningsloven § 7 tredje ledd. Under henvisning til administrasjonens saksutredning og merknadene fra fagmyndighetene, ble fradeling deretter nektet. Fylkesmannen i Oppland la i sitt vedtak til grunn at utvalget hadde fattet et «foreløpig» vedtak på møtet i desember 2004, og at det etterfølgende vedtaket var et klagebehandlingsvedtak.
Ombudsmannen kom til at det ble fattet et enkeltvedtak på utvalgets møte i desember 2004, og at manglende varslig av berørte fagmyndigheter etter plan- og bygningsloven § 7 tredje ledd måtte vurderes som en saksbehandlingsfeil. Fylkesmannen ble bedt om å behandle saken på nytt.
I fylkesmannens fornyede behandling ble det lagt til grunn at utvalgets vedtak fra desember 2004 var et enkeltvedtak, og manglende varsling ble vurdert som en saksbehandlingsfeil. Fylkesmannen kom etter en konkret vurdering til at utvalgets fradelingsvedtak fra desember 2004 på tross av feil var gyldig, og at det ikke var adgang til omgjøring etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c. Kommunens vedtak om å tillate fradeling ble således stående som det endelige vedtak i saken.
|
Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarlig Liv Jakobsen Føyn |
|