You are here:
- Temakategorier
- Barnevern
-
Krav om samtykke fra samværsforelder ved frivillig plassering i fosterhjem
(Sak 2011/2220)
Enkelte spørsmål om krav om samtykke ved frivillig plassering av mindreårige i fosterhjem ble på generelt grunnlag tatt opp med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Ombudsmannen tok til etterretning departementets redegjørelse for at samværsforelders samtykke bare er nødvendig hvis plasseringen retter seg mot eller direkte berører samværsforelderens samværsrett. Det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak.
-
12. Partsinnsyn i barnevernssak
Sak 2008/2663
Etter klage tok ombudsmannen opp med Barne- og likestillingsdepartementet det generelle spørsmålet om retten til innsyn i egen barnevernssak etter at vedkommende er fylt 15 år, dersom barnevernssaken ble avsluttet før barnet fylte 15 år. Det tidligere Barne- og familiedepartementet hadde i et brev fra 1999 til samtlige fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner og fylkesnemnder fremholdt at barnevernloven § 6-3 annet ledd ikke ga rett til slikt innsyn, og departementets tolkning syntes å ha vært fulgt i praksis.
På bakgrunn av ombudsmannens henvendelse, ba Barne- og likestillingsdepartementet om en uttalelse fra Justis- og politidepartementets lovavdeling om retten til innsyn etter barnevernloven § 6-3 annet ledd sammenholdt med retten til partsinnsyn etter forvaltningsloven §§ 18 flg. Lovavdelingen mente bl.a. at retten til partsinnsyn i saker etter barnevernloven også gjelder for personer som er fylt 15 år etter at saken ble avsluttet. Departementet opplyste etter dette at alle aktuelle forvaltningsorganer ville bli orientert om lovavdelingens uttalelse og hva dette innebærer for retten til partsinnsyn i barnevernssaker. Ombudsmannen fant da å kunne la saken bero.
-
50. Barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere
(Sak 2008/1963)
På generelt grunnlag ble Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet bedt om å gi en orientering om situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. Redegjørelsen fra direktoratet ga et nyttig grunnlag for å vurdere eventuell videre oppfølging fra ombudsmannens side.
-
51. Barneverntjenestens oppfølgningsansvar overfor barnets mor etter omsorgsovertakelsen
(Sak 2008/1018)
En mor ønsket oppfølgning fra barneverntjenesten etter omsorgsovertakelsen, jf. barnevernloven 17. juli 1992 nr. 100 § 4-16, men fylkesmannen var enig med kommunen i at det ikke forelå plikt til slik oppfølging før saken var endelig avgjort.
Etter at det herfra ble stilt spørsmål om denne lovforståelsen, kom fylkesmannen til at kommunens oppfølgingsansvar inntrådte før det forelå rettskraftig dom, noe ombudsmannen var enig i. Ombudsmannen hadde likevel kritiske bemerkninger til at fylkesmannen ikke kunne se at kommunen hadde opptrådt i strid med lovbestemmelsen.
-
52. Saksbehandlingen av midlertidige vedtak i fylkesnemndene for sosiale saker
(Sak 2007/762)
Fylkesnemnda skal etter barnevernloven § 7-2 bokstav g behandle klager over midlertidige vedtak om omsorgsovertakelse og tvangsplassering og tilbakehold i institusjon.
Ombudsmannen hadde mottatt flere klager på Fylkesnemnda i Oppland og Hedmark, som i foreløpig svar til klagerne hadde vist til kapasitetsproblemer, som medførte at klagene over de midlertidige vedtakene ikke kunne behandles separat, men måtte utstå til hovedsaken kom opp. Barne- og likestillingsdepartementet redegjorde i svar på spørsmål fra ombudsmannen for iverksatt styrking av bemanningen og for Stortingets vedtak om nye saksbehandlingsregler for fylkesnemndene.
-
53. Saksbehandlingen i sak om anonym bekymringsmelding til barnevernet
(Sak 2007/682)
En ung kvinne ringte anonymt til barnevernet om forhold i et fosterhjem under etablering, som gjaldt hennes far og stemor. Hun oppga verken egen eller fosterhjemmets identitet. Barnevernet forsto likevel hvem som hadde ringt og hvilket hjem det gjaldt og videreformidlet dette til fosterhjemstjenesten, som igjen informerte fosterhjemmet. Fylkesmannen behandlet som tilsynsmyndighet en klage på barnevernets saksbehandling. Ombudsmannen fant fylkesmannens behandling av klagen mangelfull.
-
54. Status som fosterhjem ved plassering av barn hos slektninger
(Sak 2007/530)
Spørsmål om barneverntjenesten fritt kan avgjøre om den vil godkjenne en privat plassering av barn hos en eldre bror som fosterhjem, jf. barnevernloven § 4-7, og om en slik avgjørelse er et enkeltvedtak.
Ombudsmannen mente at barneverntjenestens vurderinger og medvirkning i forbindelse med den private plasseringen talte for at den ikke kunne la være å benytte adgangen til å godkjenne broren som fosterhjem. Fylkesmannen ble bedt om å behandle saken på nytt.
Annual report
Annual report 2010
(PDF 1.0 MB)
All publications
|
Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarlig Liv Jakobsen Føyn |
 Abonner på RSS |