75. Manglende behandling av byggesøknad i påvente av vedtak om midlertidig dele- og byggeforbud

(Sak 2007/2067)

Saken gjelder manglende behandling av søknad om utbygging av en eiendom i Nordstrandskråningen i Oslo kommune i påvente av et midlertidig dele- og byggeforbud etter plan- og bygningsloven (plbl.) § 33. Den aktuelle søknaden var, til tross for at den ble innsendt for mer enn to år siden, ikke avgjort. Det tok i første omgang ni måneder før søknaden ble fordelt til saksbehandler. Fra slutten av april 2007 ble søknaden liggende ubehandlet i påvente av et forbud som fortsatt ikke var nedlagt. Kommunen kunne heller ikke med sikkerhet si om eller når forbud ville bli nedlagt.

Ombudsmannen uttalte at plbl. § 33 ikke gir kommunen rett til å utsette behandlingen av søknaden i så lang tid, og ba kommunen om å vurdere hvordan den uretten som var begått mot klageren kunne rettes opp.

Kommunen opplyste senere at plan- og bygningsetaten ville realitetsbehandle klagerens søknad

81. Riving og gjenoppføring av fritidsbolig i Tjøme kommune

(Sak 2006/470)

Etter at fylkesmannen som klageorgan hadde avslått en søknad om riving og gjenoppføring av en fritidsbolig i Tjøme kommune, søkte tiltakshaver på ny om tillatelse. Vedlagt søknaden fulgte en 3D-modell som skulle gi et bedre grunnlag for å vurdere søknaden. I tillegg fremholdt tiltakshaver at én av to protesterende naboer hadde trukket sin protest, og at fylkesmannens miljøvernavdeling muntlig hadde opplyst at et positivt vedtak i kommunen ikke ville bli påklaget. En av naboene klaget hit og mente at kommunen ikke hadde anledning til å ta den nye søknaden til behandling.

Ombudsmannen kom til at det ikke forelå noen nye omstendigheter i saken som tilsa at søknaden kunne realitetsbehandles på nytt av kommunen etter at fylkesmannen hadde avslått den første søknaden. Fylkesmannen ble bedt om å vurdere saken på nytt.

90. Adgangen til å gi rammetillatelse i byggesaker der sektormyndigheten har stilt seg negativ til tiltaket - om reindriftsloven 1978 §10 nr. 4 gir anvisning på en samtykkeordning

(Sakene 2006/525, 2007/622 og 2007/62)

Fylkesmannen hadde lagt til grunn at bygningsmyndighetene manglet hjemmel til å gi byggetillatelse for en hytte fordi reindriftsmyndighetene hadde gått mot tiltaket og samtykke dermed manglet. Ombudsmannen sa seg enig i at igangsettingstillatelse ikke kunne gis, men han kunne ikke se at det uten videre var grunnlag for å avslå rammetillatelse. Fylkesmannen ble derfor bedt om å behandle saken på nytt.

Etter å ha innhentet en uttalelse fra Kommunal- og regionaldepartementet ga fylkesmannen uttrykk for at det ikke forelå noen plikt for bygningsmyndighetene til å dele opp saksbehandlingen, og avslaget ble opprettholdt.

Ombudsmannen fant det nødvendig å ta spørsmålet opp med departementet av eget tiltak. I den avsluttende uttalelsen la ombudsmannen til grunn at rammetillatelse normalt bare vil kunne gis der det er søkt om det, men at plan- og bygningsloven § 95 gir bygningsmyndighetene en selvstendig hjemmel for å splitte opp behandlingen, og at de etter forholdene vil kunne ha en plikt til å ta spørsmålet opp med søkeren. Myndighetene har plikt til å innvilge søknaden så langt plan- og bygningsloven hjemler det.

Avslaget i byggesaken hadde også reist spørsmålet om det var riktig slik fylkesmannen antok at reindriftsloven ga anvisning på en samtykkeordning. Spørsmålet ble tatt opp med Landbruks- og matdepartementet, som konkluderte med at «reindriftsloven [av 1978] § 10 nr. 4 ikke gir grunnlag for noen samtykkeordning utover det som følger av bestemmelsen om omlegging/åpning av ny flyttlei». Det var likevel forutsatt at reindriftsstyret skulle uttale seg i byggesaker som berørte reindriften. Ombudsmannen sa seg enig, men anbefalte at uttaleretten kom klarere til uttrykk i regelverket.