Arbeidsavklaringspenger og innføring av meldeplikt

Av eget tiltak har ombudsmannen derfor innhentet en redegjørelse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om hvilke tiltak direktoratet har planlagt og vil iverksette for å sikre at det i en overgangsfase ikke oppstår problemer for brukere som skal over på arbeidsavklaringspenger fra enten rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad, og som av en eller annen grunn vil kunne oppleve det «unødig tyngende» å overholde meldeplikten.

I redegjørelsen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet het det i hovedsak:

«Utfylling av meldekort kan eksempelvis sammenlignes med utfylling av timelister innenfor mange bransjer i det ordinære arbeidslivet. Opplysninger gitt på timelisten får konsekvenser for utbetalingen av lønnen. Intensjonen bak innføringen av meldeplikt er todelt. Dels sikrer man hyppige og regelmessige tilbakemeldinger fra brukerne ift. hvorvidt fremdriften i saken er i henhold til brukernes individuelle aktivitetsplan, og dels sikrer utbetalingsløsning basert på meldekort en mer effektiv ressursutnyttelse i NAV. Dette innebærer at ressurser som i dag benyttes til forvaltning av rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad, delvis vil frigjøres til å styrke den individuelle oppfølgingen av etatens brukere.

Med virkning fra 1.3.2010, vil folketrygdloven § 11-7 første ledd hjemle et generelt krav om meldeplikt for mottakere av AAP. I § 11-7 andre ledd heter det at for sent innsendt meldekort medfører trekk i ytelsen for de antall dager meldekortet er for sent innsendt. § 11-7 tredje og fjerde ledd hjemler unntak fra innsending av meldekort og pålegger etaten på eget initiativ å vurdere hvorvidt den enkelte mottaker av AAP skal fritas fra plikt til å sende meldekort. Det heter dessuten at et evt. fritak fra meldeplikten ikke fritar mottaker for den alminnelige opplysningsplikten overfor NAV.

For AAP legges det opp til fire ulike meldeformer;

- Elektronisk meldeform, som innebærer at brukerne logger seg inn og fyller ut samt sender meldekort over internett

- Papirmeldekort, som innebærer at brukerne mottar og sender inn meldekort i ordinær postgang

- Automatisk meldeform, som innebærer at brukerne er fritatt for meldeplikt, og utfylling av meldekort foregår automatisk i NAV sine systemløsninger. Denne meldeformen kan kun benyttes i de tilfeller hvor bruker ikke kombinerer AAP med lønnet arbeid som skal medføre gradering av ytelsen.

- Manuell meldeform, som benyttes i de tilfeller hvor bruker er fritatt for meldeplikt, men samtidig arbeider og derigjennom skal ha gradert ytelse eller andre tilfeller hvor automatisk meldeform ikke kan benyttes. Ved manuell meldeform er det saksbehandlere ved NAV-kontorene som legger inn meldeopplysninger i fagsystemet.

Etaten er i gang med å vurdere hvorvidt den enkelte mottaker av tidsbegrenset uførestønad og rehabiliteringspenger skal fritas fra meldeplikt eller ikke. Pr uke 50 er om lag 70 % av mottakerne av disse ytelsene vurdert. Man er således i rute ift. å få vurdert alle mottakerne før innføringen av AAP.

Vurdering av fritak fra meldeplikt skal gjøres på individuelt grunnlag, og hver enkelt bruker skal vurderes opp mot hvorvidt det anses unødig tyngende å ilegge meldeplikt. Vurderingskriterier er hvorvidt det anses vanskelig å fylle ut selve meldekortet, og/eller hvorvidt det anses vanskelig å sende inn selve meldekortet. Opplysninger som gis på meldekort er taushetsbelagte opplysninger, og det skal derfor ikke vurderes hvorvidt brukere kan få bistand fra familie/venner til å fylle ut eller sende meldekortet. Det er brukerens egen evne til å fylle ut/sende meldekortet som skal vurderes. Vurdering av fritak fra meldeplikt kan gjøres kontinuerlig, dvs, at enkelte brukere vil kunne fritas fra meldeplikt i enkelte perioder, mens de er pålagt meldeplikt i andre perioder. Viser det seg at enkelte brukere sliter med meldeplikten, så kan de fritas for meldeplikt også tilbake i tid.

Det er viktig å merke seg at et generelt vilkår for å få innvilget uføreytelser (både varig uførepensjon, som ikke berøres ved innføring av AAP og tidsbegrenset uførestønad - som legges inn i AAP) at yrkesrettet attføring er forsøkt, med mindre dette anses å være åpenbart uhensiktsmessig. En stor andel av mottakerne av tidsbegrenset uførestønad har derfor mottatt attføringspenger og vært omfattet av meldekortregimet på et tidligere tidspunkt. Videre er det mange brukere som går mellom attføringspenger og rehabiliteringspenger, slik at mange av mottakerne av rehabiliteringspenger også er kjent med meldekortregimet. Videre vil en del mottakere av disse ytelsene på et tidligere tidspunkt ha mottatt dagpenger. Det er derfor ikke slik at innføring av meldekortregime på AAP vil innebære noe helt nytt for alle mottakere. En stor andel av mottakerne kjenner til og har vært omfattet av krav til innsending av meldekort.

Det vil imidlertid være slik at innføringen av AAP vil innebære at nye mottakere vil pålegges meldekort, og mange vil gå fra et system med delvis forskuddsvis og delvis etterskuddsvis utbetaling en gang pr måned til et system med etterskuddsvis utbetaling hver 14. dag basert på meldekort. Fra omleggingen på attføringsområdet i 2001/2002, har etaten erfaring knyttet til innføring av meldekort for nye grupper.

Erfaringsvis oppstår ulike utfordringer i en overgangsperiode, men det er iverksatt tiltak for å redusere risiko for problemer etter innføringen av AAP. Dette gjelder spesielt individuell vurdering av fritak fra meldeplikt, noe som skal gjøres i god tid før 1.3.2010. Det er videre sendt ut informasjon til aktuelle brukere, ytterligere informasjon vil bli sendt ut nærmere implementeringstidspunktet. Videre er det i planleggingen av bemanning ute i kontorene i perioden rundt implementeringstidspunktet tatt høyde for særlig høyt volum på brukerhenvendelser. Det vurderes også å innføre bredere frister for innsending av meldekortene i en overgangsfase.

Fra direktoratets side tas det sikte på en smidig innføringsperiode ift. meldekort. Vi er klar over at det fra flere hold er uttrykt skepsis til innføring av meldekort, særlig knyttet opp mot usikkerhet ift. hvorvidt brukerne vil få utbetalt ytelsene til rett tid. Vi mener imidlertid at utfordringen først og fremst ligger i en god håndtering av overgangsfasen med god informasjon ut til brukerne samt en korrekt håndtering av unntaksbestemmelsen i § 11-7 tredje og fjerde ledd. Vi legger vekt på at evt. utfordringer løses raskt og effektivt, slik at brukerne ikke opplever å stå uten livsoppholdsytelse pga implementeringen av AAP.

Kontroll av hvorvidt meldeplikten overholdes skjer maskinelt. Avdekkes det forhold som innebærer at man bør se nærmere på ting, så lages det en oppfølgingsoppgave som rutes til aktuell saksbehandler. Det er utført ytelsestester som viser at etaten vil håndtere økt mengde meldekort. Det har også ved tidligere tider vært høyt antall brukere som har fått sine ytelser beregnet og utbetalt basert på opplysninger gitt på meldekort. Eksempelvis var det om lag 175000 brukere i januar 2004.»

I et avsluttende brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet kommenterte ombudsmannen denne redegjørelsen fra direktoratet i hovedsak slik:

«Arbeids- og velferdsdirektoratet har i svarbrevet blant annet redegjort for de fire ulike meldeformene som det legges opp til i forbindelse med innføringen av ordningen med arbeidsavklaringspenger per 1. mars 2010. Ombudsmannen har særlig merket seg at to av disse fire meldeformene vil gjelde brukere som er blitt fritatt for egen meldeplikt, og at Arbeids- og velferdsetaten er i rute med å vurdere hvorvidt den enkelte mottaker av tidsbegrenset uførestønad og rehabiliteringspenger skal fritas fra meldeplikt eller ikke.

Arbeids- og velferdsdirektoratets redegjørelse gir inntrykk av at etaten har forberedt seg på å kunne håndtere de ulike utfordringene som det antas vil kunne oppstå ved overgangen til ordningen med arbeidsavklaringspenger. Redegjørelsen er derfor tatt til etterretning.

Mange av dem som i dag er mottakere av rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad frykter nok likevel at det vil kunne oppstå problemer knyttet til meldeplikten eller utbetalingsrutinene når de fra og med 1. mars 2010 skal over på ordningen med arbeidsavklaringspenger. Jeg vil derfor be om å bli holdt orientert om i hvilken utstrekning Arbeids- og velferdsetatens risikoreduserende tiltak faktisk avhjelper og avverger denne typen problemer når ordningen med arbeidsavklaringspenger settes i verk 1. mars 2010.»